Prosjekt Internett

Har du en drøm om å bli en internettstjerne? En som følges av titusener, ja kanskje hundretusenvis av elleville fans verden over? Eller er du en som bare har behov for å legge ut morsomme og dagligdagse hendelser på internett.

Da er kanskje Youtube tingen for deg. Kanalen på internett for videosnutter, bilder og morsomme sprell, er kanskje den største markedsplassen for dem som ønsker å bli verdensstjerner uten å gå gjennom en lang rekke avslag og prøvelser.

For på Youtube kan alle legge ut videoer av seg selv og sine morsomme påfunn. Eller vise fram sine ferdigheter. Det er ikke uten grunn Youtube kalles stjernemaskinen. Det kan man bare se dersom man nevner Justin Bieber, en sjenert liten gutt som sammen med moren sin la ut snutter med sanger som gutten sang hjemme i stua si en gang på 2000-tallet. Senere har han blitt en megastjerne verden over. Kygo er et annet eksempel på en artist som har brukt Youtube for å promotere musikken sin, og senere blitt superstjerne. PewDiePie er en av de aller største stjernene på Youtube, med sine 50 millioner følgere. Og hva gjør han? Jo han legger ut videoer der han kommenterer mens han spiller videospill.

I Norge er det mange som tjener penger på å legge ut videoer på Youtube, og guttene ”Prebs&Dennis” er kanskje de to som gjør mest suksess. Samtidig er det mange som gjør gode penger på snuttene sine. Så hvordan gjør de det?

For det første må man registrere seg en konto. Det enkleste er å bruke google-kontoen sin. Den får man ved å opprette en e-post som gmail.

Deretter bør du tenke gjennom hva du vil promotere. Er du flink å synge, gjør du heseblesende triks på trampolinen eller elsker du å se på katten din gjøre mange artige ting, da kan du begynne å lage videoer og etter hvert laste de ned på youtube-siden din. Så er det bare å vente på respons. Jo mer spesiell og nyskapende man er, jo større sjanse er det for å bli en ekte ”youtuber”.

Gode eksempler på videoer som har fått enormt mange treff på Youtube, er blant andre:

• Gangnam Style-Psy sett over 3 mrd ganger
• Sorry-Justin Bieber sett over 2,8 mrd ganger
• The Fox-Ylvis- sett over 700 mill ganger

Når man så har laget noen videosnutter, står man fritt til å legge ut reklame på videoene sine, kalt annonsering. Det er vanlige bannere som plasseres over videoen, og ved at folk klikker seg inn og kanskje kjøper et produkt, så tjener også du penger. Man kan også legge på videoannonser.

Ønsker du å gjøre karriere hjemmefra din egen stue, er det bare å sette i gang. Prøv deg fram og finn din egen stil, nisje og ide som får mange følgere. Etter hvert som ballen begynner å rulle, jo flere tilbud vil man få. Kanskje man blir oppdaget av et kjent merke eller en manager. Da er Youtube tingen for deg.

Speed test av nettsidene dine er enkelt å utføre. På internett florerer det av ulike typer tjenester som tilbyr å gjennomføre speed test av nettsidene dine. De kan være litt forskjellige i måten de gjennomfører hastighets testen. Men ved å bruke flere kan du sammenligne og få et tilfredsstillende resultat.

Speed test gjøres nærmest leserne dine

Når du skal gjøre en speed test av hjemmesidene eller bloggen din er det viktig å utføre testen nærmest mulig der hvor leserne dine befinner seg. Det nytter ikke å teste farten på en norsk hjemmeside fra en server i USA. Da vil du få resultater som er helt feil. La oss ta to eksempler på hvordan dette fungerer:

• Du har hjemmesidene dine plassert på en server hos for eksempel HostGator i USA. 95 prosent av leserne dine befinner seg i Norge. Du gjennomfører så en speed test fra en annen server som ligger i USA. La oss si at du da får et resultat som viset at hjemmesiden din laster på 716ms (millisekunder). Du lener deg tilbake og tenker dette gikk jo bra. Ingen ting å si på farten på den hjemmesiden. Men problemet er her at leserne dine sitter i Norge med PCene sine og leser innholdet ditt. De fleste sider hvor du kan ta en speed test har flere lokasjoner du kan velge å teste fra. Er leserne dine i Norge vil det være naturlig å teste fra et sted som er nærmere enn USA. De vanligste lokasjonene å teste fra vil da være Amsterdam eller Stockholm. Tester nå fra en av disse, så finner du kanskje ut at hjemmesiden laster på hele 4,5 sekunder. Og det er jo ikke bra. Da bør du gjøre noe.

• Du har bloggen din på en server i Oslo hos et norsk webhotell. Leserne av bloggen din befinner seg i Spania, og så tar du en speed test av sidene dine fra en lokasjon i helt nede i Sidney. Du finner ut at sidene laster på 13,5 sekunder og blir naturligvis helt fortvilet. Men hvis du heller tester bloggen fra en server i for eksempel Frankfurt så ser du mer hva den reelle farten vil være.

Som du ser så er det viktig å ikke ta en speed test fra et helt tilfeldig sted. Da kan du fort få helt feil resultater som igjen gjør at du tar helt feil avgjørelser for hvordan du velger webhotell for hjemmesidene eller bloggen din.

Speed test sidene dine med flere tester

Og når du tar testene vil du finne ut at de forskjellige testene også vil ha noe forskjellige resultater selv om du tar en speed test fra nesten samme lokasjon. Det kan være forskjellige årsaker tild dette, men vi skal ikke gå inn på dette her nå. Men vi kan i hvert fall enkelt konkludere med følgende: En speed test skal tas så nært opp mot dine lesere som overhodet mulig, og du skal gjøre nettsidens speed test fra flere tilbydere. Da kan du se på det gjennomsnittlige resultatet og avgjøre kvaliteten nettsidens hastighet.

Speed test kan gjennomføres fra mange aktører, men her har vi samlet et knippe som er mye brukt av både nettsideeiere og utviklere:

• Pingdom.com
• Webpagetest
• GTmetrix
• Monitis
• CA App Synthetic Monitor

Da vet du litt mer om hvordan du gjennomfører en speed test, og har noen nettsider der du kan prøve deg frem og se hvilke resultater du oppnår. Men ha også i minne at du også må se på opplevd hastighet. Altså når du selv navigerer rundt på sidene. Reagerer de lyn-kjapt til tross for at en og annen speed test viser at de er noe trege, så er dette det viktigste. Det er hva brukeren opplever som er viktig. Synes han de er raske og oppfører seg «fint», så forlater han ikke siden av den grunn.

Sosiale mediers rolle som kilde til informasjon for journalister ble redusert mellom 2016 og 2017. Dette kommer frem i en ny rapport fra Mynewsdesk. Årlig gjennomfører vi journalistundersøkelser, og der undersøkelsen fra 2016 viste at 66 % brukte sosiale medier til å finne nyheter, sa 53 % det samme i 2017. En nedgang på hele 13 % globalt. 

I dag slipper Mynewsdesk den tredje rapporten fra den årlige journalistundersøkelsen. «Social Media Reset» ser nærmere på hvordan journalister bruker sosiale medier som en kilde til informasjon og til distribusjon. Undersøkelsens har samlet meninger og holdninger fra over 3000 journalister og kommunikatører fra ulike land og regioner.

Norske journalister ser ikke ut til å følge de samme trendene som resten, og deres bruk av sosiale medier til nyhetsdistribusjon skiller seg i mange tilfeller fra både naboland og gjennomsnittet forøvrig. Fordelt på kanaler ser bruken ut som følgende (norske tall er markert i fet skrift):

• Facebook (73 % mot 66 %)
• Twitter (39 % mot 52 %)
• LinkedIn (7 % mot 20 %)
• YouTube, (14 % mot 14 %)
• Facebook Live (6 % mot 9 %)
• Snapchat (8 % mot 3 %)

“Medielandskapet har endret seg, og vi tilpasser oss ikke raskt nok. For en hel generasjon har sosiale medier nesten erstattet tradisjonelle medier, hvilket innebærer at de ikke er representert i den nåværende nyhetsmodellen. Kvalitative og granskende journalistikk må være tilgjengelig for alle lesere, uavhengig av om det er via tradisjonelle eller sosiale medier” sier Sofia Juhlin, Global Head of Marketing & Communications i Mynewsdesk.

Undersøkelsen viser også at journalister er bekymret for internettgigantene Facebook og Googles konsolidering av makt. Av de norske journalistene som svarte på undersøkelsen, synes 80 % at Facebook har fått for mye makt som en kilde til informasjon, og ytterligere 71 % sier det samme om Google/YouTube. Dette er en sterk indikasjon på at mediene opplever det som utfordrende at stadig flere får sine nyheter via sosiale medienes algoritmer istedenfor å medienes redaksjonelt styrte nettsider.

Andre resultater:

• Kun 17 % av norske journalister bruker LinkedIn til å finne nyheter, og bare 7 % bruker det som en distribusjonsplattform.
• Bare 46 % av de norske journalistene som deltok i undersøkelsen ser falske nyheter som et langvarig problem.
• 40 % av de norske journalistene er redd for at mediene ikke lenger blir oppfattet som en pålitelig kilde til informasjon.

Før internett kom så var verden veldig enkel, det handlet om å ha riktig nettverk og gjerne noen foreldre som hadde banet vei for barna. Dette ga muligheter for de som hadde nettopp dette på plass men for alle andre så var det umulig. Dette gjorde at man fikk familiedynastier som man fortsatt ser rester etter i verden og selvfølgelig i Norge. Nå som vi har hatt internett slik vi kjenner det i snart 20 år så kan man trygt si at dette er i ferd med å endre seg.

Nå har man faktisk alle muligheter foran seg på Internett og verden er mye mindre. Det sitter folk i India som jobber med norske nettsider og man kan som nordmann jobbe for store selskaper i USA fra sofaen. Hvis man skal ha ny jobb så kan man gå på LinkedIn og raskt finne seg et nytt beite. Det er veldig enkelt så lenge du har erfaringen og ikke minst kunnskapen som trengs.

Det samme gjelder hvis man ønsker å starte et eget selskap så er det veldig enkelt å gjøre på internett. Med riktig markedsføring så kan man som et lite norsk selskap nå ut til hele verden og ikke minst selge til hele verden, internett har gjort dette mulig.

Så på mange måter så kan man si at Internett har vært med på å jevne ut forskjellene i verden og fordele velferden bedre. Med velferd så mener vi ikke at du har vunnet stort på guts casino eller at du investerte i Bitcoin tidlig. Vi mener at internett har gjort ting enklere for alle som ønsker å komme seg opp og frem. Det er enkelt å tilegne seg kunnskapen du trenger og du kan bli best i ditt fag dersom du bruker Internett riktig.

Denne utviklingen ser ut til å bare fortsette og det er faktisk ingen grenser for hvor dette kan ende. Her er det helt klart noen vinnere og ikke minst tapere. I Norge så har vi noen vinnere og tapere, de som taper må tilpasse seg. Den største utfordringen for norske bedrifter og nordmenn er at jobbene forsvinner til land med et lavere lønnsnivå. Dette har man spesielt sett i IT-sektoren i Norge men i USA så ser man dette på alle nivåer. I USA så har flere selskaper outsourcet alt i fra IT til kundeservice. Dette er ting man ikke kunne gjort uten internett.

Det ser kanskje enkelt ut å lage en logo, det er bare å legge på noen farger og bokstaver på papiret, og vips har man en fiks ferdig logo. Men om det virker tilfeldig, er de fleste logoer laget av proffer som har brukt alle sine virkemidler til å skape den perfekte logoen som både får fram budskap, tema og navn på en finurlig måte. Det gjøres med metoder som proffene trykker tett til sitt bryst, men her skal vi få innblikk i noen av metodene de bruker.

Det kreves både ferdigheter innen design, kreativitet og ikke minst kunnskap om markedet. En hver designer kan lage en nøkkelferdig logo, men å beherske alle aspektene rundt det å skape en logo, det er ikke lett. Selv om logo design bare er en liten del av varemerkebyggingen, så er logoen selve bedriftens ansikt utad.

Logo design strategi og forskning

Før man legger pennen til papiret, bør man gjøre grundig forarbeid for å finne ut hva som skal til for nettopp din logo. Det betyr å undersøke markedet grundig. Det kan hende man oppdager fellestrekk innenfor bransjen, slik at man kan bygge på disse erfaringene. Likevel må man ha i bakhodet at de mest suksessrike bedriftene har logoer som går helt mot strømmen.

I planleggingsfasen er det alltid lov å endre retning. La kreativiteten få fotfeste en god stund inn i prosessen. Noen konsept faller fra hverandre når de kommer til det visuelle. Ta imot innspill og alltid vær på utsikt etter forbedringer. Det er alltid en gråsone mellom strategi og design.

Tenk på hvor mye vekt du vil legge i logoen. I dagens teknologiske samfunn er det ikke sikkert logoen er det første møtet med bedriften, heller tvert i mot. Det kan være mange andre faktorer som spiller inn, og det er ikke sikkert en fancy logo er nødvendig. Tenk nøye gjennom hvordan logoen skal fases inn i bransjen.

Skrift og fonter

Når man så har utviklet en ide, bør man vurdere nøye hvilke fonter og skrift som fungere og ikke. Å bruke riktig skrifttype kan være en nøkkelfaktor til suksess, som mange av de mest kjente logoene er rene navnelogoer som er helt avhengig av å formidle budskapet sitt. Om man velger Times New Roman eller Calibri, er kanskje ikke så viktig når du skriver et dokument, men skal du lage en logo, bør du se på de ulike mulighetene. Enkelte elsker Sans Serif fonter fordi de er minimalistiske, mens andre foretrekker Helvetica. De fontene skaper mer symbolikk som man kan endre med farger og vinkling. Brede bokstaver kan virke sofistikerte, mens tette bokstaver kan skape en enhetlig ordgruppe.

Går man ikke for fonter, kan man lage logoen med egen håndskrift, men da skal man være stø på hånden og ha god smak. Coca Cola har hatt en og samme skrift på sin logo helt siden de startet opp på slutten av 1800-tallet.

Prøv å kombinere bokstaver i monogram, slik som for eksempel Yves Saint Laurent YSL. Dette monogrammet er finurlig laget og det er kanskje ikke alle som har merket at bokstavene former et tegn som ligner umiskjennelig på dollartegnet. Det finnes mange slike eksempler, som HH, CC, H&M også videre.

Former og symbolikk

Tenk deg at firmaet har blitt så viden kjent, at du kan fjerne både skrift og andre detaljer, slik at du bare står igjen med det helt basiske. Noen logoer er så godt gjenkjennelige at de kan gjøre nettopp det. Ta for eksempel Nike. Det er noen gylne regler som man bør følge med tanke på symbolikk og form. Først og fremst, hold deg til det enkle. Ikke overøs logoen med pynt og symbolikk uten grunn, da det bare kan gjøre vondt verre. Tenk over i hvilke sammenhenger logoen skal vises, og om den vil bli like bra på en nettside som på et butikkvindu. Har du laget en veldig detaljert logo, så begynn med å fjern element etter element til du står igjen med det mest essensielle.

Former preger mange logoer, men prøv å unngå klisjeaktige lyspærer som ideer eller kloden som tegn på at du selger til hele verden. I følge Bauhaus School of Design, virker trekanter som er gule, sirkler som er blå og grønne firkanter perfekt.

Men husk også at du kan bruke det tomme rommet som inspirasjon. En logo som NBC sitt kjennetegn, bruker sine regnbuefargede dråper til å lage en påfugl. Det er også mulig å bruke humor i logoen hvert fall om den er subtil. Bare se på Amazon sin logo. Ett smil som også antyder at på Amazon finner man alt fra a-z!

Selv om mange anser internetts begynnelse for å være tidlig på 1990-tallet, er det betraktelig eldre enn som så. Opprinnelig ble internetts grunnleggende infrastruktur og teknologi etablert så tidlig som på 1960-tallet, men det var da langt igjen til det internett vi kjenner i dag.

Litt røfflig kan man si at internett startet, som vi kjenner til det i dag, med det såkalte ARPA-nettet på 1960-tallet. Da begynte forskere å knytte sammen store datamaskiner ved hjelp av pakkesvitsjet nettverk, men det var lite nytte man kunne trekke ut av det. Først på 1970-tallet utviklet man nettverksprotokollen TCP/IP, som faktisk er den samme vi bruker i dag. Nå kunne datamaskinene kommunisere med hverandre, og allerede på 1980-tallet var dette så godt utviklet at flere universiteter og forskningsmiljøer fant det interessant å bruke det.

E-post er blitt tilnærmet en betingelse for å klare seg i dagens samfunn, og banktjenester ordnes best fra sofakroken. Skal man handle er det nesten bare dagligvarer man må ut og kjøpe i en fysisk butikk – alt annet finnes på internett. Alt fra elektroniske «dingser» til fotballreiser til Liverpool er bare et tastetrykk unna. Og det hele betales selvfølgelig også via internett, via en av de mange betalingstjenestene som finnes.

Den første kommersielle utbyder av offentlig tilgang til internett så dagens lys i 1990, men det var først da World Wide Web som tjeneste ble lansert i 1991 ting virkelig begynte å skyte fart. 1992 ble nettleseren Mosaic introdusert, og i 1993 bidro den til at trafikken på WWW hadde en økning på formidable 341 000% (!). I 1994 kom Netscape med sin Navigator, og med de funksjonene som samtidig ble introdusert kom også de første nettbutikkene og de første nettbankene ble lansert.

Det var også i 1994 at internett for alvor gjorde sitt inntog i Norge, og «alle» skulle ha en datamaskin hjemme. I 1995 ble Java introdusert, og den digitale nettrevolusjonen begynte for alvor å ta av. Plutselig kunne utviklere lage nettsider som ville fungere i alle nettlesere som støttet Java, og det ville fungere likt.

Det første «språket» som ble brukt til å kode nettsider på internett var HTML, men senere er det kommet en lang rekke programmeringspråk som byr på et nesten ubegrenset antall muligheter, og der en nettside tidligere hovedsakelig var svært statisk kan man nå produsere dynamiske løsninger. Som ikke bare gjør det mulig å bygge inn forskjellige funksjoner, man kan også tilpasse nettsider så de fungerer like godt på mobiltelefoner som på en datamaskin.

Ved å kombinere selve nettsidene (front end) med en databaseløsning (back end) kan man lage løsninger som tilpasser seg innholdet, og en hel industri innen webutvikling vokste frem. Samtidig som teknologien ble betraktelig mer tilgjengelig for alle, dukket det opp muligheter for å bygge sine egne personlige nettsider, og man kunne begynne å blogge.

Ikke bare er det å administrere og utvikle tekniske løsninger blitt mer eller mindre noe alle kan gjøre, mulighetene for å ytre seg økte og det finnes eksempler på at folk har tjent seg søkkrike på internett – ikke bare ved salg av tjenester men også ved eksponere seg, enten via video på Youtube, blogger eller finne på tjenester som for eksempel MySpace, Facebook og Google.

De aller fleste av oss bruker nok internett til dagligdagse ting som å se fjernsyn, film eller høre på musikk eller radio, og stadig flere tjenester man før måtte oppsøke innenfor fastsatte åpningstider flyttes over på internett, hvor de er tilgjengelige hele døgnet året rundt.

Internett har med andre ord hatt en forrykende utvikling siden begynnelsen av 1990-tallet, og ser man tilbake til hvordan tingene var den gang, virker det som om det er flere generasjoner siden. Det er helt utrolig hvor mye som har skjedd de siste 20 årene, og ingenting tyder på at det vil stagnere med det første. Utviklingen går rasende fort, og med tanke på forskningen innen kunstig intelligens kan man vel trygt si at ikke en gang fantasien setter grenser.

Det fins et stort utvalg betalingsløsninger å velge mellom når man skal betale for varer og tjenester på internett, og det kan være forvirrende å vite hva som skiller de ulike løsningene. For å hjelpe deg har vi her laget en oversikt over noen av de mest brukte betalingsløsningene og hvilke ulemper og fordeler de har.

I hvilken sammenheng skal du bruke betalingsløsningen?

Hva du skal kjøpe vil spille inn på hvilke betalingsløsninger som kan være mest praktisk å bruke. For eksempel er elektroniske lommebøker som Skrill mye brukt når man skal spille hos nettcasinoer, ettersom man enkelt kan fylle på sin elektroniske saldo. Dersom man spiller hos nettcasinoer som ikke tilbyr de betalingsløsningene man foretrekker kan man enkelt se etter andre nettcasino som tilbyr den løsningen man liker best. Finn nye norske casinoer på freespinscasino.net dersom du er på utkikk etter et casino som tilbyr den betalingsløsningen du ønsker å benytte deg av.

Skrill

Skrill er en såkalt nettlommebok hvor du kan overføre penger mellom bankkontoen og din elektroniske Skrill-konto. Skrill er en veletablert løsning som er mye brukt og har et høyt fokus på betalingssikkerhet. Det er enkelt å registrere seg og man kan benytte betalingsløsningen hos en mengde nettsider, samt overføre penger til andre. Det er derimot knyttet et lite gebyr til enkelte av tjenestene som man kan lese mer om på deres hjemmesider.

PayPal

PayPal er en annen godt kjent betalingsløsning og er et av verdens største nettbetalingsselskaper med over 180 millioner brukere i verden. PayPal kan benyttes som nettlommebok og man kan skaffe seg PayPal Access Card som er et fysisk MasterCard kort. I tillegg har de også en egen app som gjør det enkelt å benytte seg av betalingstjenesten. Det er raskt og enkelt å registrere seg for å opprette PayPal-konto og flere av tjenestene deres er gratis å bruke. Det er derimot noen tjenester som koster penger, som for eksempel å overføre penger til utlandet og gjøre valutaomregninger.

Kredittkort og Debetkort

Man kan benytte seg av både debetkort og kredittkort hos de fleste nettbutikker og nettsider. Bankkortene som kan brukes hos flest nettsteder er Visa, MasterCard og Maestro og for kredittkort gjelder de samme, inkludert American Express og Discover.

Debetkort er direkte koblet til din bankkonto og betaling vil skje umiddelbart, det vil heller ikke – i de fleste tilfeller – medføre ekstra avgifter ved bruk. Kredittkort er på den annen side ikke koblet til en bankkonto, men fungerer som et lån fra korttilbyder. Også for kredittkort skjer betalingen umiddelbart, men man kan risikere å bli belastet mindre avgifter i form av gebyr.

Bitcoin (BTC)

Bitcoin er en digital valuta som har økt mye i popularitet og bruk de siste årene, men det er fortsatt ikke så mange nettsider som benytter det som betalingsløsning. Det er derimot noen som gjør det og man kan finne de som tilbyr løsningen gjennom et raskt websøk. Det som skiller Bitcoin fra de andre betalingsmetodene er at transaksjoner skjer mye raskere enn ved bankoverføring, det koster så å si ingenting å bruke og man har høyere grad av anonymitet.