Det var en gang en moden og skinnende rød tomat som bodde i en koselig liten grønnsakshage. Tomaten het Tomas, og han var kjent for sin søte og saftige smak. Tomas var en drømmer og ofte nøt han å se utover hagen, fantasere om eventyr og håpe på noe magisk i sitt stille liv.
En dag oppdaget Tomas noe uvanlig. En spiker, blank og solid, lå i jorden ved foten av en gammel treskive som fungerte som hagens skjulested. Spikeren het Sigurd, og han var stram og rett, med en kald glans som fanget morgensolen på en helt spesiell måte. Tomas kunne ikke la være å beundre Sigurd. Selv om de var fra to helt forskjellige verdener, følte Tomas en uforklarlig tiltrekning til denne mystiske spikeren.
Dag etter dag kikket Tomas lengselsfullt på Sigurd og begynte å drømme om livet sammen med ham. Tomas visste at Sigurd aldri ville kunne forstå eller dele hans følelser, men han klarte likevel ikke å slippe tanken. Til slutt, en solfylt ettermiddag, bestemte Tomas seg for å rulle bort til Sigurd og bekjenne sin kjærlighet.
«Å, kjære Sigurd,» begynte Tomas nervøst, «jeg vet vi er forskjellige, men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg har blitt forelsket i deg.»
Sigurd, som aldri før hadde opplevd noe slikt, var fullstendig målløs. «Tomas,» svarte han til slutt, «jeg er smigret, men jeg er jo bare en spiker. Hvordan kunne det noen gang fungere mellom oss?»
Tomas var imidlertid oppstemt og følelsesladet. «Kjærlighet overvinner alt,» insisterte han. «La oss finne en måte å være sammen på, selv om vi må møte utfordringer.»
Med et hageslangenekt, tomateren Tomtoms bortlovelser og Tomas ubøyelige vilje, fant de endelig en måte å være sammen på—en litt drastisk beslutning: Spiker Sigurd ble hamret inn i en treplate, og Tomas satte seg fast på spikeren for å være nær ham.
I begynnelsen virket det som en perfekt løsning. Tomas følte seg endelig nær sin elskede Sigurd, og Sigurd satte pris på Tomas’ hengivenhet. Men snart begynte ting å gå galt. Tomas, som var laget for å vokse og modnes på en plante, begynte å merke presset fra spikeren. Saften i Tomas begynte å piple ut, og huden hans ble sårbar og revnet. Sigurd, som alltid hadde vært hard og stabil, begynte å ruste på grunn av tomatens fuktighet.
Det var hjerteskjærende for begge. Til slutt, etter mange smertefulle dager, falt Tomas ned fra spikeren, visnet og skadet. Sigurd sto igjen, rusten og trist, og de innså at deres kjærlighet aldri kunne overvinne naturens lover.
Hagen returnerte igjen til sin fredelige, grønne tilstand, men både Tomas og Sigurd hadde lært en viktig lekse. Kjærlighet er vakker, men noen ganger er avstanden mellom to verdener for stor til å bygge bro over, og visse forbindelser kan bringe mer smerte enn lykke.
Og slik endte historien om Tomas tomat og Sigurd spiker med sorg, men også med en slags forståelse for hva sann kjærlighet faktisk betyr.