Hva har internett gjort med vår tilgang på kreditt?

Det er ikke mange år siden man måtte møte opp i banken hvis man skulle låne penger til et depositum eller øke kredittgrensen på kredittkortet. Nå kan du gå inn på en nettbank å låne mer penger enn du tjener på 1 år på 1-2-3. Internett har virkelig revolusjonert hvor tilgjengelig penger og kreditter er.
Man kommer ikke unna at denne utviklingen ikke har vært heldig for veldig mange nordmenn. Det sitter ganske mange unge nordmenn mellom 25 og 40 år med svært høy forbruksgjeld. Dette er et resultat av at kreditt har vært så tilgjengelig at folk har lånt på impuls flere ganger. Til slutt så blir totalsummen så høy at man gir opp. Da dukker det plutselig opp inkassovarsler og betalingsanmerkninger. Disse menneskene er så desperate etter penger at de som regel ikke slutter å låne før en bank setter ned foten sin.
Heldigvis så får vi nå et gjeldsregister som kommer til å verne de låneglade fra seg selv og beskytte bankene. Dette var virkelig på høy tid og vil ha en effekt ved at bankene kommer til å si stopp til disse menneskene. Gjeldsregisteret er et fint eksempel på hvordan internett kan gjøre verden bedre for alle parter.
Nå skal vi ikke bare svartmale internett sin påvirkning på lån og kreditt. For noen år siden så måtte du kanskje vente på svar en uke før banken ga deg ja eller nei. Det samme gjelder kundeservice, de aller fleste syntes det er veldig kjekt å chatte med banken sin. Alt skal jo skje mye fortere og jeg tror de færreste av oss hadde klart oss uten nettbank nå. Nå kan du få et boliglån på dagen og du kan betale regninger på 1-2-3.
Hvordan kommer fremtiden til å se ut?
Det er ikke like enkelt å spå fremtiden men for oss forbrukere så ser den veldig god ut. Teknologien som internett muliggjør kommer til å gjøre det bedre for oss på sikt. Det snakkes nå om at blockchain er internett 3.0. Hvis eksperimentene med blockchain fungerer så kan man forvente at rentene vil synke og at bankene slik vi kjenner dem i dag forsvinner.
Nå er det større fokus på å lage løsninger som gjør ting enklere og billigere for oss å å bruke. Inntil nå så har det vært mer fokus på å lage løsninger for å tjene mest mulig penger penger uten mer jobb. Den perioden er nå over og de som ikke henger med her kommer til å slite.

Hva er Internett?

Selv om mange anser internetts begynnelse for å være tidlig på 1990-tallet, er det betraktelig eldre enn som så. Opprinnelig ble internetts grunnleggende infrastruktur og teknologi etablert så tidlig som på 1960-tallet, men det var da langt igjen til det internett vi kjenner i dag.

Litt røfflig kan man si at internett startet, som vi kjenner til det i dag, med det såkalte ARPA-nettet på 1960-tallet. Da begynte forskere å knytte sammen store datamaskiner ved hjelp av pakkesvitsjet nettverk, men det var lite nytte man kunne trekke ut av det. Først på 1970-tallet utviklet man nettverksprotokollen TCP/IP, som faktisk er den samme vi bruker i dag. Nå kunne datamaskinene kommunisere med hverandre, og allerede på 1980-tallet var dette så godt utviklet at flere universiteter og forskningsmiljøer fant det interessant å bruke det.

E-post er blitt tilnærmet en betingelse for å klare seg i dagens samfunn, og banktjenester ordnes best fra sofakroken. Skal man handle er det nesten bare dagligvarer man må ut og kjøpe i en fysisk butikk – alt annet finnes på internett. Alt fra elektroniske «dingser» til fotballreiser til Liverpool er bare et tastetrykk unna. Og det hele betales selvfølgelig også via internett, via en av de mange betalingstjenestene som finnes.

Den første kommersielle utbyder av offentlig tilgang til internett så dagens lys i 1990, men det var først da World Wide Web som tjeneste ble lansert i 1991 ting virkelig begynte å skyte fart. 1992 ble nettleseren Mosaic introdusert, og i 1993 bidro den til at trafikken på WWW hadde en økning på formidable 341 000% (!). I 1994 kom Netscape med sin Navigator, og med de funksjonene som samtidig ble introdusert kom også de første nettbutikkene og de første nettbankene ble lansert.

Det var også i 1994 at internett for alvor gjorde sitt inntog i Norge, og «alle» skulle ha en datamaskin hjemme. I 1995 ble Java introdusert, og den digitale nettrevolusjonen begynte for alvor å ta av. Plutselig kunne utviklere lage nettsider som ville fungere i alle nettlesere som støttet Java, og det ville fungere likt.

Det første «språket» som ble brukt til å kode nettsider på internett var HTML, men senere er det kommet en lang rekke programmeringspråk som byr på et nesten ubegrenset antall muligheter, og der en nettside tidligere hovedsakelig var svært statisk kan man nå produsere dynamiske løsninger. Som ikke bare gjør det mulig å bygge inn forskjellige funksjoner, man kan også tilpasse nettsider så de fungerer like godt på mobiltelefoner som på en datamaskin.

Ved å kombinere selve nettsidene (front end) med en databaseløsning (back end) kan man lage løsninger som tilpasser seg innholdet, og en hel industri innen webutvikling vokste frem. Samtidig som teknologien ble betraktelig mer tilgjengelig for alle, dukket det opp muligheter for å bygge sine egne personlige nettsider, og man kunne begynne å blogge.

Ikke bare er det å administrere og utvikle tekniske løsninger blitt mer eller mindre noe alle kan gjøre, mulighetene for å ytre seg økte og det finnes eksempler på at folk har tjent seg søkkrike på internett – ikke bare ved salg av tjenester men også ved eksponere seg, enten via video på Youtube, blogger eller finne på tjenester som for eksempel MySpace, Facebook og Google.

De aller fleste av oss bruker nok internett til dagligdagse ting som å se fjernsyn, film eller høre på musikk eller radio, og stadig flere tjenester man før måtte oppsøke innenfor fastsatte åpningstider flyttes over på internett, hvor de er tilgjengelige hele døgnet året rundt.

Internett har med andre ord hatt en forrykende utvikling siden begynnelsen av 1990-tallet, og ser man tilbake til hvordan tingene var den gang, virker det som om det er flere generasjoner siden. Det er helt utrolig hvor mye som har skjedd de siste 20 årene, og ingenting tyder på at det vil stagnere med det første. Utviklingen går rasende fort, og med tanke på forskningen innen kunstig intelligens kan man vel trygt si at ikke en gang fantasien setter grenser.

Forskjellige betalingsløsninger på internett og fordeler og ulemper ved de ulike metodene

Det fins et stort utvalg betalingsløsninger å velge mellom når man skal betale for varer og tjenester på internett, og det kan være forvirrende å vite hva som skiller de ulike løsningene. For å hjelpe deg har vi her laget en oversikt over noen av de mest brukte betalingsløsningene og hvilke ulemper og fordeler de har.

I hvilken sammenheng skal du bruke betalingsløsningen?

Hva du skal kjøpe vil spille inn på hvilke betalingsløsninger som kan være mest praktisk å bruke. For eksempel er elektroniske lommebøker som Skrill mye brukt når man skal spille hos nettcasinoer, ettersom man enkelt kan fylle på sin elektroniske saldo. Dersom man spiller hos nettcasinoer som ikke tilbyr de betalingsløsningene man foretrekker kan man enkelt se etter andre nettcasino som tilbyr den løsningen man liker best. Finn nye norske casinoer på freespinscasino.net dersom du er på utkikk etter et casino som tilbyr den betalingsløsningen du ønsker å benytte deg av.

Skrill

Skrill er en såkalt nettlommebok hvor du kan overføre penger mellom bankkontoen og din elektroniske Skrill-konto. Skrill er en veletablert løsning som er mye brukt og har et høyt fokus på betalingssikkerhet. Det er enkelt å registrere seg og man kan benytte betalingsløsningen hos en mengde nettsider, samt overføre penger til andre. Det er derimot knyttet et lite gebyr til enkelte av tjenestene som man kan lese mer om på deres hjemmesider.

PayPal

PayPal er en annen godt kjent betalingsløsning og er et av verdens største nettbetalingsselskaper med over 180 millioner brukere i verden. PayPal kan benyttes som nettlommebok og man kan skaffe seg PayPal Access Card som er et fysisk MasterCard kort. I tillegg har de også en egen app som gjør det enkelt å benytte seg av betalingstjenesten. Det er raskt og enkelt å registrere seg for å opprette PayPal-konto og flere av tjenestene deres er gratis å bruke. Det er derimot noen tjenester som koster penger, som for eksempel å overføre penger til utlandet og gjøre valutaomregninger.

Kredittkort og Debetkort

Man kan benytte seg av både debetkort og kredittkort hos de fleste nettbutikker og nettsider. Bankkortene som kan brukes hos flest nettsteder er Visa, MasterCard og Maestro og for kredittkort gjelder de samme, inkludert American Express og Discover.

Debetkort er direkte koblet til din bankkonto og betaling vil skje umiddelbart, det vil heller ikke – i de fleste tilfeller – medføre ekstra avgifter ved bruk. Kredittkort er på den annen side ikke koblet til en bankkonto, men fungerer som et lån fra korttilbyder. Også for kredittkort skjer betalingen umiddelbart, men man kan risikere å bli belastet mindre avgifter i form av gebyr.

Bitcoin (BTC)

Bitcoin er en digital valuta som har økt mye i popularitet og bruk de siste årene, men det er fortsatt ikke så mange nettsider som benytter det som betalingsløsning. Det er derimot noen som gjør det og man kan finne de som tilbyr løsningen gjennom et raskt websøk. Det som skiller Bitcoin fra de andre betalingsmetodene er at transaksjoner skjer mye raskere enn ved bankoverføring, det koster så å si ingenting å bruke og man har høyere grad av anonymitet.

Hvordan du kan bruke Google for å få flere kunder?

I gamle dager så måtte man bruke penger på skilt og markedsføring som kanskje fungerte. Denne tiden er over for nå finner du kundene på digitale plattformer. Google er en av de største og beste kildene for deg til kunder, uansett hva du selger.

For de som ikke kjenner til hvordan Google fungerer så er det verdens største søkemotor. Når nordmenn skal ha rørlegger så går de inn på Google å skriver «rørlegger + stedet de bor». De bedriftene som er mest synlige på disse søkene er de som vil få flest kunder fra Google og dermed tjene mer penger.

Hvordan kommer bedriften min seg til toppen i Google?

Google har to forskjellige søkeresultater på samme side. De har et betalt resultat og et organisk resultat. Det betalte resultatet er fylt med annonser og ligger over det organiske resultatet. Hvis man ønsker å bli synlig i det betalte resultatet så kan man enkelt opprette annonser på Google Ads. Det er ingen fast pris på annonsene her. Google har laget et system som gjør at du «byr» på klikk fra de potensielle kundene dine. Du kan gjøre innstillinger på at du kun ønsker å være synlig i området du ønsker kunder fra. Hvis du har veldig mange konkurrenter som ønsker å være synlig på samme sted og på samme ord som deg da koster klikkene mer.
Det organiske resultatet er «gratis», det betyr at man ikke betaler noe som helst for klikkene. Samtidig så er det en algoritme som bestemmer hvem som rangerer øverst. For å komme til førsteplassen i det organiske søket så krever det mye arbeid. I følge nettsiden Søkemotoroptimalisering.com så er de faktorene som teller mest:
  • Lenker
  • Innhold
  • Hastighet
  • Brukervennlighet
Det kan for en liten bedrift være veldig vanskelig å rangere på store ord som f.eks hvis du er en rørlegger så er det veldig vanskelig å rangere på «rørlegger». Da er det enklere og bedre å bruke det man kaller LOKAL SEO. Da fokuserer man heller på å rangere i det organiske resultatet på «rørlegger+ sted». Ved å ligge øverst i dette resultatet så kan man hente inn lokal trafikk til din bedrift eller butikk.
Burde jeg bruke SEO eller Google Ads?
Den beste strategien er uten tvil å benytte seg av begge mulighetene for å hente inn trafikk til sin bedrift. Søkemotoroptimalisering tar generelt lenger tid før man ser resultater, i motsetning til Google Ads hvor man kan hente inn trafikk ASAP.
Man kan bruke data fra Google Ads til å finne ut hvilke ord man skal satse på og investere i for å bli synlig på organisk. På samme måte så kan man ekskludere ord som kanskje ikke er så viktige eller leverer dårlig kvalitet.

Hvem kan hjelpe deg?

Det finnes i dag veldig mange tilbydere av både Google annonsering og SEO. Du kan jo prøve øvelsen å skrive f.eks «google annonsering» så se hva som kommer opp. Google har veldig bra støtte og kan hjelpe deg med å sette i gang en kampanje helt uten kostnad.
Søkemotoroptimalisering kan være litt vanskelig å komme i gang med selv men etterhvert som du lærer så kan du gjøre mer selv. Hvis du ønsker hjelp til å komme i gang med SEO på din nettside så kan du ta kontakt med Søkemotoroptimalisering.com.

Kontroll av innhold og plagiater

Noe av det mest irriterende når man kjøper en tekst, er om den er plagiert. Plagiat kan oppstå ved at man bruker veldig vanlige linjer i teksten, eller at skriveren rett og slett har brukt kopier og lim inn funksjonen på maskinen. Alt innhold har faktisk en opphavsrett og brukes disse på en måte for å promotere seg selv for egen vinning, kan man få problemer.

Men heldigvis finnes det programmer som på null komma niks finner ut om teksten er plagiert fra en annen side på nettet. Mange av dem er direkte knyttet til nettsider som legges ut på Google søkemotoren, mens andre kan være tilgjengelige på Bing, Yahoo og andre.

Man skal være klar over at språket er noe man deler med millioner av andre, og setninger og uttrykk kan helt klart bli gjentatt og kopiert. Det er sammenhengen de kommer i som gjør om det er plagiat.

Riktig innhold til riktig nettside

For mange som kjøper innhold er det derfor viktig å finne skribenter som de stoler på og som kan levere sakene. Det er ikke alltid en billig skribent kan levere, men det betyr ikke at en dyr en er noe bedre. Har man blitt fortrolig med en skribent sin stilart og skrivemåte, vil man med hjemmesiden eller blogg sin både få mange lesere og ha mulighet til å selge bra.

For eksempel, på nettsiden gorilla sports er det viktig at innholdet er relatert til trening og treningsutstyr. Det er også forskjell på om teksten er et blogginnlegg eller en produktbeskrivelse.

Program som sjekker plagiering

Det er viktig at man leverer tekster uten plagiat fordi da vil man kunne rangeres høyere i søkemotoren. Dette er noe man er svært opptatt av for at nettsiden eller bloggen skal bli synlig for nye lesere.

Noen program man må sjekke ut er:

Plagiering er ulovlig og det er også ødeleggende for dem som vil lykkes på internett. Vi kan aldri komme bort fra at alle uansett har fått idéen fra andre, men man må skrive med sine egne ord og sitt eget språk. Man vil garantert ikke finne opp kruttet på nytt, men man vil helt sikkert både kunne få flere oppdrag og bedre betalt. Bruk plagierings-programmene for å finne de aller beste tekstene til ditt prosjekt på internett.

Hva er de største fellene med hensyn til økonomien din?

Har du orden på økonomien din? Her kan du sjekke om du har falt i noen av de mest vanlige fellene når det kommer til økonomi og gjeld.

Kommer du ofte hjem etter en tur på byen med varer som opprinnelig ikke stod på innkjøpslisten? Har du kjøpt den nyeste TV-en eller PC-en på markedet på rentefri avbetaling? I følge økonomiske eksperter har du da hoppet direkte i to av de største fallgruvene som finnes når det kommer til privatøkonomien.
På hvilke områder er det vi som oftest gjør de dumme tingene med hensyn til økonomien vår? Hva sier eksperter?

Hva er de største fallgruvene?

1. Egen latskap.
Ofte starter det bra, men så blir allikevel ikke budsjettet oppdatert, eller man oppdaterer ikke budsjettet om lønnen skulle gå opp eller ned, om utgiftene endrer seg opp eller ned. Budsjettet er omtrent som en muskel. Den må trenes, holdes ved like, ikke bli så sliten og gammel at den ikke lenger er i god nok form. Et budsjett som ikke stemmer med virkeligheten er ikke lenger noe godt styringsverktøy for en sunn økonomi.

Et oppdatert budsjett gjør det mye enklere å få styring på inntekter og utgifter, hva du har til disposisjon på slutten av måneden, og hvilke utgifter og kostnader du eventuelt kan snu rundt på, skjære ned på, eller helt og holdent kutte ut.

2. Impulskjøp


Det viktigste du kan gjøre, er å skrive innkjøpslisten hjemme og så bestemme deg for at det er dette du trenger. Verken mer eller mindre.
Et annet forhold som tar drepen på den gode styringen av privatøkonomien, er alle impulskjøpene vi foretar som opprinnelig ikke ble skrevet opp på innkjøpslisten vår.

Det er lett å falle for fristelsen når man går forbi et butikkvindu og ser noe som man kanskje har hatt lyst på lenge, og så; der er det. Og du tenker at ”nå eller aldri, det er ikke sikkert at det er der når jeg kommer tilbake i morgen”. Det samme kan skje når du surfer på nettet og kommer over et tilbud som bare er ”helt vanvittig bra”. På nettet er det enda enklere å handle. Produktene er der bare et lite museklikk unna.

En annen ”sikkerhet” for å unngå for mange impulskjøp er å sette av et bestemt løp som du / dere har bestemt deg / dere for å handle for i måneden. Følg innkjøpslisten så slavisk som mulig. Et godt budsjett vil være en god hjelp. Eventuelt kan dere ha en egen konto for ”det lille ekstra”. Dette er lommepenger som kan benyttes fritt, eller en konto for det som en bare MÅ ha – om det skulle dukke opp noe du har hatt lyst på så lenge at du ikke klarer å stå imot (inn i mellom er det også ok å gi seg selv en ”belønning” for å være motivert til å være sparsommelig og nøktern resten av måneden).

3. Ingen interesse, og troen på det går nok bra
Ja, det ”går”, men det går ikke alltid godt!

4. Overvurdering av egne evner
Når du overvurderer deg selv og din egen ekspertise med hensyn til de mer komplekse områdene innenfor økonomi, kan du fort kjøre i grøfta. Du tror du vet mer enn ekspertene om aksjer. Du tror du har bedre innsikt enn de profesjonelle.

Kjenn din egen begrensning og vær ikke redd for å søke råd og veiledning dersom økonomien begynner å stramme seg til. De fleste av oss hører det vi vil høre, se det vi vil se, og i mange tilfelle er det nettopp denne evnen til å lure oss selv som ender med ”forferdelse”. Selv om vi får gode råd, hører vi fortsatt det vi selv vil høre og kjører vårt eget løp. Vi er med andre ord altfor optimistiske på egne vegne både her og nå og på sikt. Det er helt avgjørende å realitetsorientere seg og se sannheten i øynene.

Dersom vi rådfører oss med ekspertene, går mange av de samme rådene igjen for å unngå fellene som fører til gjeld og et stramt budsjett. Her er noen av de samme rådene fra en annen rådgiver.

1. Rentefrie tilbud
Ikke la deg friste! Det er lett å falle for argumentasjonen om å kjøpe elektronikk, akseptere kjøpekort ol med rentefrie tilbud. Ofte er det bare et markedsføringstriks for å få deg til å kjøpe ting du egentlig ikke har bruk for.

2. Unngå dyre kredittkort og avdragsordninger
Du har helt sikkert fått tilbud om avdragsordninger gjennom uavhengige finansinstitusjoner. I tillegg til at rentene er høye, gir man feil signal til banken. Det kan føre til dårligere betingelser i banken, eller til og med at de ikke lenger ønsker å samarbeide med deg. Mange som har betalingsanmerkninger, begynte med dyre smålån som siden så bare ballet på seg.

3. Dropp overtrekk
Unngå overtrekk og bevilget kredittgrense i banken. Det er dyrt og bør unngås. Lag en betalingsplan som ikke bare er kortsiktig, men som tar hensyn til økonomien på litt lenger sikt.

4. Ta kontrollen
Å ta kontrollen over økonomien betyr at du har styringen og ikke motsatt; at du ikke kjenner til forbruket ditt.

Nettside for domstolene og de involverte

Aktørportalen er en nettside for domstolene og de involverte som advokater, jurister og lagmenn, til å samle dokumentasjon og informasjon trygt på en elektronisk plattform. Den ble offisielt opprettet for alle domstoler i landet i september 2018 etter den såkalte ELSAM-forskriften i de norske lover.

Aktørportalen er resultat av denne forskriften som sier at domstolene skal ha en felles elektronisk plattform for kommunikasjon. Det ble i mange år gjennomført et prøveprosjekt, med en tilsvarende plattform. Denne fikk stor kritikk for dårlig kapasitet, ustabilitet og problematisk grensesnitt.

Aktørportalen hjelper advokater og domstolene å holde orden på mange ting i den daglige driften som gjør at de kan frigjøre tid til kjerneverdiene sine, nemlig det å gjennomføre de sivile sakene og straffesakene. Det skal spare aktørene for tid gjennom å levere en døgnåpen tjeneste på nett for de involverte. Involverte f.eks. papirer scanner med OCR, laster opp og så kan de hente ned og  dokumenter. De kan også sjekke tidsfrister og gjøre salærbehandlingen mer smidig.

Enten man er selvprosederende, prosessfullmektige, dommer, meddommer, sakkyndig, saksøker, saksøkt, tolk, vitne eller andre kan man få del i saksdokumentene. Det kan være saker mellom arvinger, gruppesøksmål, rettsmekling eller en småkravprosess.

Eller man er del i en straffesak, kan aktor, bistandsadvokat, dommere, forsvarer, offer, vitne, siktet eller andre gjøre det enklere ved å benytte seg av Aktørportalen.

I slutten av oktober 2018 kommer derfor den nye versjonen av Aktørportalen, med oppgraderinger som gjør plattformen enda bedre. Er man delegat må man lese seg opp på oppdateringene, fordi mange av dem omhandler delegater.

Det er vanlig å vente seg at slike programmer trenger jevnlige oppdateringer, noe som er svært viktig å følge ettersom man forhindrer hacking og uønskede motiver.

Er man selvprosederende bør man følge med. De har ikke lenger tilgang til Aktørportalen. Med LOVISA 5.9 oppdateringen skulle hjelpe til mer funksjonalitet, noe som dessverre ikke ser ut til å fungere optimalt. Selvprosederende vil få tilgang igjen når denne oppdateringen er fullbyrdet med de aller beste funksjoner for innsending og nedlasting av dokumenter.

Det kan være lurt å bli mer oppdatert på Aktørportalen da den er obligatorisk.

Aktørportalen, en plattform for de involverte i retten!

Norske journalisters syn på sosiale medier

Sosiale mediers rolle som kilde til informasjon for journalister ble redusert mellom 2016 og 2017. Dette kommer frem i en ny rapport fra Mynewsdesk. Årlig gjennomfører vi journalistundersøkelser, og der undersøkelsen fra 2016 viste at 66 % brukte sosiale medier til å finne nyheter, sa 53 % det samme i 2017. En nedgang på hele 13 % globalt. 

I dag slipper Mynewsdesk den tredje rapporten fra den årlige journalistundersøkelsen. «Social Media Reset» ser nærmere på hvordan journalister bruker sosiale medier som en kilde til informasjon og til distribusjon. Undersøkelsens har samlet meninger og holdninger fra over 3000 journalister og kommunikatører fra ulike land og regioner.

Norske journalister ser ikke ut til å følge de samme trendene som resten, og deres bruk av sosiale medier til nyhetsdistribusjon skiller seg i mange tilfeller fra både naboland og gjennomsnittet forøvrig. Fordelt på kanaler ser bruken ut som følgende (norske tall er markert i fet skrift):

  • Facebook (73 % mot 66 %)
  • Twitter (39 % mot 52 %)
  • LinkedIn (7 % mot 20 %)
  • YouTube, (14 % mot 14 %)
  • Facebook Live (6 % mot 9 %)
  • Snapchat (8 % mot 3 %)

“Medielandskapet har endret seg, og vi tilpasser oss ikke raskt nok. For en hel generasjon har sosiale medier nesten erstattet tradisjonelle medier, hvilket innebærer at de ikke er representert i den nåværende nyhetsmodellen. Kvalitative og granskende journalistikk må være tilgjengelig for alle lesere, uavhengig av om det er via tradisjonelle eller sosiale medier” sier Sofia Juhlin, Global Head of Marketing & Communications i Mynewsdesk.

Undersøkelsen viser også at journalister er bekymret for internettgigantene Facebook og Googles konsolidering av makt. Av de norske journalistene som svarte på undersøkelsen, synes 80 % at Facebook har fått for mye makt som en kilde til informasjon, og ytterligere 71 % sier det samme om Google/YouTube. Dette er en sterk indikasjon på at mediene opplever det som utfordrende at stadig flere får sine nyheter via sosiale medienes algoritmer istedenfor å medienes redaksjonelt styrte nettsider.

Andre resultater:

  • Kun 17 % av norske journalister bruker LinkedIn til å finne nyheter, og bare 7 % bruker det som en distribusjonsplattform.
  • Bare 46 % av de norske journalistene som deltok i undersøkelsen ser falske nyheter som et langvarig problem.
  • 40 % av de norske journalistene er redd for at mediene ikke lenger blir oppfattet som en pålitelig kilde til informasjon.

Blogg med WordPress uten stress

Den kanskje viktigste grunnen til å velge WordPress til å lage blogg, er at den er gratis. I tillegg er den fleksibel med mange nyttige tilleggs funksjoner. Gratisversjonen av WordPress laster man ned fra WordPress.org. På internett finner en mange og til dels meget detaljerte beskrivelser av hvordan man bruker WordPress. Dette finnes både som videoer på YouTube og som kombinert tekst og videoer på egne nettsteder. To slike meget detaljerte beskrivelser finner en på wpbeginner.com og startbloggingonline.com. I denne artikkelen er bare noen hovedpunkter tatt med.

Det er to ting en trenger før en starter en WordPress blogg. For det første trenger man et domene navn. Dette navnet vil bli navnet på bloggen. For det andre trenger man en konto som er den adressen eller området bloggen har på internettet.

I mange tilfeller koster det noe å etablere og vedlikeholde et domene navn. Takket være Bluehost kan WordPress tilby gratis domene navn. Bluehost er et selvstendig firma som har samarbeidet med WordPress siden 2005 og administrerer millioner av domene navn og internett adresser. Domene navnet er det navnet brukere må taste for å få tilgang til bloggen. Det er derfor nyttig å tenke seg godt om når en velger domene navn slik at det både er informativt og lett å huske.

På Bluehost kan man også etablere en internettkonto. Internett kontoen er den adressen som man laster ned WordPress til. En hver webside trenger en internettadresse hvor WordPress kan installeres. Etter å ha valgt adresse vil en få en e-post med fremgangsmåte på hvordan man installerer WordPress og beskytter siden sin med passord.

Det neste skrittet vil være valg av tema. Tema bestemmer hvordan bloggsiden vil se ut. Første gang man besøker bloggen sin vil den ha et ganske kjedelig oppsett. Det finnes imidlertid mange tusen tema og velge mellom. Mange tema er gratis, men det finnes også spesielle tema som man må betale for. Det er derfor ganske enkelt å gi sin nettside et mer personlig preg. Det er også enkelt å endre tema hvis man ikke er fornøyd med førstevalget. Etter å ha valgt og installert det tema man ønsker kan man begynne å skrive sin første blogg.

For å skrive en blogg trykker en på «Posts» i Add New menyen. Dette etablerer et område hvor en kan skrive sin blogg. Etter å ha skrevet det man ønsker trykker man Publish knappen.

På siden for Post vil det også være mange andre muligheter slik som for eksempel Categories og Tags. Dette er ulike måter å organisere bloggen på.

WordPress har sin egen terminologi. Det kan derfor være lurt for nybegynnere å lese grundig igjennom hva som er forskjellen på Categories og Tags, Pages og Sites. Dette finner en mer om å de nevnte nettsidene.

I tillegg til at WordPress er et nyttig verktøy hvis en skal etablere en webside eller en blogg, gir WordPress et utall av muligheter til å definere og styre forholdet til omverdenen. Dette skjer ved bruk av ulike plugins.