Selv om mange anser internetts begynnelse for å være tidlig på 1990-tallet, er det betraktelig eldre enn som så. Opprinnelig ble internetts grunnleggende infrastruktur og teknologi etablert så tidlig som på 1960-tallet, men det var da langt igjen til det internett vi kjenner i dag.
Litt røfflig kan man si at internett startet, som vi kjenner til det i dag, med det såkalte ARPA-nettet på 1960-tallet. Da begynte forskere å knytte sammen store datamaskiner ved hjelp av pakkesvitsjet nettverk, men det var lite nytte man kunne trekke ut av det. Først på 1970-tallet utviklet man nettverksprotokollen TCP/IP, som faktisk er den samme vi bruker i dag. Nå kunne datamaskinene kommunisere med hverandre, og allerede på 1980-tallet var dette så godt utviklet at flere universiteter og forskningsmiljøer fant det interessant å bruke det.
E-post er blitt tilnærmet en betingelse for å klare seg i dagens samfunn, og banktjenester ordnes best fra sofakroken. Skal man handle er det nesten bare dagligvarer man må ut og kjøpe i en fysisk butikk – alt annet finnes på internett. Alt fra elektroniske «dingser» til fotballreiser til Liverpool er bare et tastetrykk unna. Og det hele betales selvfølgelig også via internett, via en av de mange betalingstjenestene som finnes.
Den første kommersielle utbyder av offentlig tilgang til internett så dagens lys i 1990, men det var først da World Wide Web som tjeneste ble lansert i 1991 ting virkelig begynte å skyte fart. 1992 ble nettleseren Mosaic introdusert, og i 1993 bidro den til at trafikken på WWW hadde en økning på formidable 341 000% (!). I 1994 kom Netscape med sin Navigator, og med de funksjonene som samtidig ble introdusert kom også de første nettbutikkene og de første nettbankene ble lansert.
Det var også i 1994 at internett for alvor gjorde sitt inntog i Norge, og «alle» skulle ha en datamaskin hjemme. I 1995 ble Java introdusert, og den digitale nettrevolusjonen begynte for alvor å ta av. Plutselig kunne utviklere lage nettsider som ville fungere i alle nettlesere som støttet Java, og det ville fungere likt.
Det første «språket» som ble brukt til å kode nettsider på internett var HTML, men senere er det kommet en lang rekke programmeringspråk som byr på et nesten ubegrenset antall muligheter, og der en nettside tidligere hovedsakelig var svært statisk kan man nå produsere dynamiske løsninger. Som ikke bare gjør det mulig å bygge inn forskjellige funksjoner, man kan også tilpasse nettsider så de fungerer like godt på mobiltelefoner som på en datamaskin.
Ved å kombinere selve nettsidene (front end) med en databaseløsning (back end) kan man lage løsninger som tilpasser seg innholdet, og en hel industri innen webutvikling vokste frem. Samtidig som teknologien ble betraktelig mer tilgjengelig for alle, dukket det opp muligheter for å bygge sine egne personlige nettsider, og man kunne begynne å blogge.
Ikke bare er det å administrere og utvikle tekniske løsninger blitt mer eller mindre noe alle kan gjøre, mulighetene for å ytre seg økte og det finnes eksempler på at folk har tjent seg søkkrike på internett – ikke bare ved salg av tjenester men også ved eksponere seg, enten via video på Youtube, blogger eller finne på tjenester som for eksempel MySpace, Facebook og Google.
De aller fleste av oss bruker nok internett til dagligdagse ting som å se fjernsyn, film eller høre på musikk eller radio, og stadig flere tjenester man før måtte oppsøke innenfor fastsatte åpningstider flyttes over på internett, hvor de er tilgjengelige hele døgnet året rundt.
Internett har med andre ord hatt en forrykende utvikling siden begynnelsen av 1990-tallet, og ser man tilbake til hvordan tingene var den gang, virker det som om det er flere generasjoner siden. Det er helt utrolig hvor mye som har skjedd de siste 20 årene, og ingenting tyder på at det vil stagnere med det første. Utviklingen går rasende fort, og med tanke på forskningen innen kunstig intelligens kan man vel trygt si at ikke en gang fantasien setter grenser.