Kategori: Internett

Det er flere flotte nettsteder dedikert til ishockey som tilbyr nyheter, analyser, statistikk, streamingtjenester og annet innhold for fans av sporten. Her er noen av de beste nettstedene for ishockey:

1. NHL.com: NHLs offisielle nettside tilbyr omfattende dekning av National Hockey League (NHL), inkludert nyheter, kampoppdateringer, spillerstatistikk, høydepunkter, analyser og mer.
2. ESPN.com/NHL: ESPNs seksjon for NHL gir bred dekning av ligaen, inkludert nyheter, analyser, rangeringer, videoer og eksklusive intervjuer med spillere og trenere.
3. TSN.ca: TSN er en av Canadas ledende sportsnettsteder og tilbyr omfattende dekning av NHL, samt andre hockeyligaer som Canadian Hockey League (CHL) og internasjonale turneringer som World Junior Championship.
4. TheHockeyNews.com: The Hockey News er en autoritativ kilde for ishockeynyheter, analyser, rangeringer og funksjoner fra NHL og andre ligaer over hele verden.
5. SB Nation – NHL: SB Nations NHL-seksjon tilbyr nyheter, analyser, meningsartikler og diskusjoner om alt som har med ishockey å gjøre.
6. Hockey-reference.com: Hockey Reference er en utmerket kilde for statistikk og historiske data om ishockey, inkludert spillerstatistikk, ligaresultater og mer fra NHL og andre ligaer.
7. Eliteprospects.com: Elite Prospects er en omfattende database som inneholder profiler og statistikk for ishockeyspillere fra hele verden, inkludert profesjonelle og amatørspillere.
8. Reddit.com/r/hockey: Reddit har en aktiv fellesskapsgruppe dedikert til diskusjoner om ishockey, hvor fans kan dele nyheter, meninger, høydepunkter og annet innhold relatert til sporten.
9. LiveScore.com: LiveScore tilbyr liveoppdateringer av ishockeykamper over hele verden, inkludert NHL, internasjonale turneringer og andre ligaer.
10. HockeyTV.com: HockeyTV tilbyr streamingtjenester for ishockeykamper fra forskjellige ligaer og turneringer rundt om i verden, inkludert amatør- og ungdomsligaer.

Disse nettstedene tilbyr et bredt spekter av innhold og ressurser for ishockeyfans, enten du er interessert i nyheter, statistikk, analyser eller streaming av kamper.

Internett ble tatt i bruk i akademiske kretser en gang tidlig på det glade 80-tall. Siden den gang har det skjedd en utvikling ingen kunne forutse for snart 40 år siden. Dagens oppvoksende generasjoner tar internettet og alle de muligheter det fører med seg, som en selvfølge. Det gjør ikke foreldrene og besteforeldrene våre. For dem er internett, den enorme teknologiske utviklingen de siste årene og alle muligheter dette fører med seg, nytt. De kan enda erindre en annen tid. I dag brukes internett til så å si alt, enten du skal kjøpe noe, søker informasjon om et bestemt tema eller skal kommunisere med venner, bekjente eller mennesker du aldri har møtt i det virkelige liv.

Internett som informasjonskilde

Wikipedia og Store norske leksikon er eksempler på digitale leksikon hvor du kan finne informasjon om absolutt du ønsker svar på. Det finnes også ekstremt mange andre informasjonskilder digitalt, som for eksempel nettaviser, blogger, nettsider osv. Hvis du for eksempel befinner deg på en feriereise og lurer på hvor du kan besøke nærmeste bakeri, kan du bare google det. Er du skoleelev og skal skrive om Den kalde krigen, besøker du en eller annen pedagogisk nettside, som for eksempel https://studieweb.no/, eller et oppslagsverk som Store norske leksikon.

Internett gir uendelige muligheter for kommunikasjon

Snapchat, Facebook, Instagram, Twitter, LinkedIn, TikTok. Jeg kunne brukt en hel A4-side på å ramse opp de mulighetene som finnes for kommunikasjon mellom mennesker, som følge av internettets eksistens og eksponentielle utvikling i de senere år. Mennesker er nå ikke lenger enn noen tastetrykk unna, enten de befinner seg i samme nabolag, nabokommunen eller på andre siden av jordkloden. Det betyr i praksis at alle får med seg alt. Det er fullstendig fri flyt av informasjon, noe som kan være både positivt og negativt.

Hvor går veien videre?

Det er vanskelig å spå den videre utviklingen av internett og den digitale verden, på samme måte som ingen for ikke mange årene sine kunne spådd den utviklingen vi har hatt til nå. Internett fører med seg mulighetsrom av uante dimensjoner. Samtidig vet vi også at den utstrakte bruken av det digitale også kan medføre ulemper, for eksempel netthets. På samme måte som alle har muligheten til å innhente den informasjonen de ønsker, kan også alle legge ut den informasjonen de ønsker. Det blir spennende å se hvilken vei utviklingen av fenomenet, for det er det er, vil ta de kommende årene.

Telia har slått på sitt kommersielle 5G-nettverk i deler av Norge denne uken, sammen med leverandøren Ericsson, med mål om å ha dekning i hele landet på slutten av 2023.

De første lokasjonene som har fått tilgang til 5G-tjenester er Lillestrøm og deler av Groruddalen i Stor-Oslo, med planer om å utvide seg rundt omkring i byen, samt i Trondheim og Bergen i løpet av året. Telia har satt seg mål om å nå halvparten av Norges befolkning med 5G i løpet av 2021, selv om det fireårige prosjektet med oppgradering av nettverket også inkluderer forbedringer av 4G-nettverket.

Dette er gode nyheter for nordmenn som bor i områder uten bredbåndstilknytning, og som er avhengig av mobilt internett. Med 4G og 5G blir nettet raskere og åpner muligheten for gaming på nettet eller å spille på norske spilleautomater på nett uten lag eller problemer underveis.

I år, fram mot 5G-lanseringen, har Telia jobbet med å oppgradere rundt 40 basestasjoner med Ericssons 5G-teknologi. Operatøren har fått tilgang til to 10 Megahertz-kanaler på 700MHz-båndet i fjor, som har vært en nøkkelbrikke for å kunne rulle ut 5G.

I oktober i fjor utpekte Telia Ericsson som sin eneleverandør for Radio Access Network (RAN), i en 5G-avtale som inkluderer hardware og programvare til 5G New Radio (NR). Ericsson hjelper også Telia med å oppgradere 2G- og 4G-nettverkene sine. På samme tid har operatøren sagt at de skal introdusere 5G-tjenester, med start mot næringsmarkedet, selv om lanseringen denne uken også åpnet 5G-tjenester for privatpersoner.

Telias avtale med Ericsson inkluderer tilgang til den svenske leverandørens Dynamic Spectrum Sharing-programvare (DSS). Med DSS-teknologi trenger ikke operatørene ha dedikerte bånd for 5G, men kan i stedet dele båndresurser til både LTE og 5G. Ericssons produkt kan dynamisk tildele bånd avhengig av trafikk på 1 millisekund. Muligheten til å levere både LTE og 5G på samme bånd, på samme radio, via programvareoppgraderinger, er ventet å gi raskere levering av 5G NR-tjenester.

Ericsson Spectrum Sharing-løsningen (ESS) ble tilgjengelig for kunder i desember i fjor, og operatører som Swisscom, Telstra, Ooredoo og Play, pluss flere andre, har allerede tatt det i bruk. Hvorvidt Telia har tatt i bruk DSS for lanseringen av 5G i Norge er ikke kjent.

I USA har operatører som Verizon indikert at de har planer om å bruke DSS-teknologi for en bred utrulling av 5G senere i år. CEO i Verizon, Hans Vestberg, sa i april at DSS-testene gikk veldig bra, til tross for at ledelsen hos konkurrenten T-Mobile insisterer på at teknologien ikke fungerer optimalt enda.

Administrerende direktør i Telia, Stein-Erik Vellan, har i en pressemelding uttalt at 5G vil gi en bedre kundeopplevelse, inkludert bedre dekning og lavere ping:

– «Vi ønsker for eksempel å tilby kundene våre betydelige høyere datahastighet, og mye høyere datavolum sammenlignet med 4G. Sist, men ikke minst, finnes det et enormt potensial i 5G-teknologien for et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn. Ikke bare vil det føre til et mer effektivt energiforbruk, men også mindre forurensning i byer, og bedre vedlikehold av bygninger og veier, når millioner av ting til kobler seg til nettet i nye løsninger.»

I pressemeldingen påpekte Vellan også potensialet for nye 5G-klare bruksområder som selvkjørende biler, avanserte tjenester innen produksjon og helsesektoren, og nye mobilspillopplevelser.

– «På samme tid er vi også opptatt av å teste ut 5G sammen med våre kunder og partnere, slik at vi kan få enda bedre innsikt i alle mulighetene», fortsatte han.

Ericssons sjef for Nord- og Sentral-Europa, Jenny Lindqvist, har uttalt at støtte til å koble sammen bransjer vil være 5G-teknologiens største styrke, som vil «framdrive automasjon, gjøre oss mer effektive, mer bærekraftige og åpne opp en hel ny verden av innovasjon.»

Reportere uten grenser har laget en liste over «Internettfiender» i verden i dag. Listen innbefatter både land som sensurerer nyheter og informasjon på  Internett, og land som sterkt kontrollerer eller overvåker brukere av Internett.

10 av landene er kristne.
11 av landene er muslimske.

Har du en drøm om å bli en internettstjerne? En som følges av titusener, ja kanskje hundretusenvis av elleville fans verden over? Eller er du en som bare har behov for å legge ut morsomme og dagligdagse hendelser på internett.

Da er kanskje Youtube tingen for deg. Kanalen på internett for videosnutter, bilder og morsomme sprell, er kanskje den største markedsplassen for dem som ønsker å bli verdensstjerner uten å gå gjennom en lang rekke avslag og prøvelser.

For på Youtube kan alle legge ut videoer av seg selv og sine morsomme påfunn. Eller vise fram sine ferdigheter. Det er ikke uten grunn Youtube kalles stjernemaskinen. Det kan man bare se dersom man nevner Justin Bieber, en sjenert liten gutt som sammen med moren sin la ut snutter med sanger som gutten sang hjemme i stua si en gang på 2000-tallet. Senere har han blitt en megastjerne verden over. Kygo er et annet eksempel på en artist som har brukt Youtube for å promotere musikken sin, og senere blitt superstjerne. PewDiePie er en av de aller største stjernene på Youtube, med sine 50 millioner følgere. Og hva gjør han? Jo han legger ut videoer der han kommenterer mens han spiller videospill.

I Norge er det mange som tjener penger på å legge ut videoer på Youtube, og guttene ”Prebs&Dennis” er kanskje de to som gjør mest suksess. Samtidig er det mange som gjør gode penger på snuttene sine. Så hvordan gjør de det?

For det første må man registrere seg en konto. Det enkleste er å bruke google-kontoen sin. Den får man ved å opprette en e-post som gmail.

Deretter bør du tenke gjennom hva du vil promotere. Er du flink å synge, gjør du heseblesende triks på trampolinen eller elsker du å se på katten din gjøre mange artige ting, da kan du begynne å lage videoer og etter hvert laste de ned på youtube-siden din. Så er det bare å vente på respons. Jo mer spesiell og nyskapende man er, jo større sjanse er det for å bli en ekte ”youtuber”.

Gode eksempler på videoer som har fått enormt mange treff på Youtube, er blant andre:

• Gangnam Style-Psy sett over 3 mrd ganger
• Sorry-Justin Bieber sett over 2,8 mrd ganger
• The Fox-Ylvis- sett over 700 mill ganger

Når man så har laget noen videosnutter, står man fritt til å legge ut reklame på videoene sine, kalt annonsering. Det er vanlige bannere som plasseres over videoen, og ved at folk klikker seg inn og kanskje kjøper et produkt, så tjener også du penger. Man kan også legge på videoannonser.

Ønsker du å gjøre karriere hjemmefra din egen stue, er det bare å sette i gang. Prøv deg fram og finn din egen stil, nisje og ide som får mange følgere. Etter hvert som ballen begynner å rulle, jo flere tilbud vil man få. Kanskje man blir oppdaget av et kjent merke eller en manager. Da er Youtube tingen for deg.

Speed test av nettsidene dine er enkelt å utføre. På internett florerer det av ulike typer tjenester som tilbyr å gjennomføre speed test av nettsidene dine. De kan være litt forskjellige i måten de gjennomfører hastighets testen. Men ved å bruke flere kan du sammenligne og få et tilfredsstillende resultat.

Speed test gjøres nærmest leserne dine

Når du skal gjøre en speed test av hjemmesidene eller bloggen din er det viktig å utføre testen nærmest mulig der hvor leserne dine befinner seg. Det nytter ikke å teste farten på en norsk hjemmeside fra en server i USA. Da vil du få resultater som er helt feil. La oss ta to eksempler på hvordan dette fungerer:

• Du har hjemmesidene dine plassert på en server hos for eksempel HostGator i USA. 95 prosent av leserne dine befinner seg i Norge. Du gjennomfører så en speed test fra en annen server som ligger i USA. La oss si at du da får et resultat som viset at hjemmesiden din laster på 716ms (millisekunder). Du lener deg tilbake og tenker dette gikk jo bra. Ingen ting å si på farten på den hjemmesiden. Men problemet er her at leserne dine sitter i Norge med PCene sine og leser innholdet ditt. De fleste sider hvor du kan ta en speed test har flere lokasjoner du kan velge å teste fra. Er leserne dine i Norge vil det være naturlig å teste fra et sted som er nærmere enn USA. De vanligste lokasjonene å teste fra vil da være Amsterdam eller Stockholm. Tester nå fra en av disse, så finner du kanskje ut at hjemmesiden laster på hele 4,5 sekunder. Og det er jo ikke bra. Da bør du gjøre noe.

• Du har bloggen din på en server i Oslo hos et norsk webhotell. Leserne av bloggen din befinner seg i Spania, og så tar du en speed test av sidene dine fra en lokasjon i helt nede i Sidney. Du finner ut at sidene laster på 13,5 sekunder og blir naturligvis helt fortvilet. Men hvis du heller tester bloggen fra en server i for eksempel Frankfurt så ser du mer hva den reelle farten vil være.

Som du ser så er det viktig å ikke ta en speed test fra et helt tilfeldig sted. Da kan du fort få helt feil resultater som igjen gjør at du tar helt feil avgjørelser for hvordan du velger webhotell for hjemmesidene eller bloggen din.

Speed test sidene dine med flere tester

Og når du tar testene vil du finne ut at de forskjellige testene også vil ha noe forskjellige resultater selv om du tar en speed test fra nesten samme lokasjon. Det kan være forskjellige årsaker tild dette, men vi skal ikke gå inn på dette her nå. Men vi kan i hvert fall enkelt konkludere med følgende: En speed test skal tas så nært opp mot dine lesere som overhodet mulig, og du skal gjøre nettsidens speed test fra flere tilbydere. Da kan du se på det gjennomsnittlige resultatet og avgjøre kvaliteten nettsidens hastighet.

Speed test kan gjennomføres fra mange aktører, men her har vi samlet et knippe som er mye brukt av både nettsideeiere og utviklere:

• Pingdom.com
• Webpagetest
• GTmetrix
• Monitis
• CA App Synthetic Monitor

Da vet du litt mer om hvordan du gjennomfører en speed test, og har noen nettsider der du kan prøve deg frem og se hvilke resultater du oppnår. Men ha også i minne at du også må se på opplevd hastighet. Altså når du selv navigerer rundt på sidene. Reagerer de lyn-kjapt til tross for at en og annen speed test viser at de er noe trege, så er dette det viktigste. Det er hva brukeren opplever som er viktig. Synes han de er raske og oppfører seg «fint», så forlater han ikke siden av den grunn.

Sosiale mediers rolle som kilde til informasjon for journalister ble redusert mellom 2016 og 2017. Dette kommer frem i en ny rapport fra Mynewsdesk. Årlig gjennomfører vi journalistundersøkelser, og der undersøkelsen fra 2016 viste at 66 % brukte sosiale medier til å finne nyheter, sa 53 % det samme i 2017. En nedgang på hele 13 % globalt. 

I dag slipper Mynewsdesk den tredje rapporten fra den årlige journalistundersøkelsen. «Social Media Reset» ser nærmere på hvordan journalister bruker sosiale medier som en kilde til informasjon og til distribusjon. Undersøkelsens har samlet meninger og holdninger fra over 3000 journalister og kommunikatører fra ulike land og regioner.

Norske journalister ser ikke ut til å følge de samme trendene som resten, og deres bruk av sosiale medier til nyhetsdistribusjon skiller seg i mange tilfeller fra både naboland og gjennomsnittet forøvrig. Fordelt på kanaler ser bruken ut som følgende (norske tall er markert i fet skrift):

• Facebook (73 % mot 66 %)
• Twitter (39 % mot 52 %)
• LinkedIn (7 % mot 20 %)
• YouTube, (14 % mot 14 %)
• Facebook Live (6 % mot 9 %)
• Snapchat (8 % mot 3 %)

“Medielandskapet har endret seg, og vi tilpasser oss ikke raskt nok. For en hel generasjon har sosiale medier nesten erstattet tradisjonelle medier, hvilket innebærer at de ikke er representert i den nåværende nyhetsmodellen. Kvalitative og granskende journalistikk må være tilgjengelig for alle lesere, uavhengig av om det er via tradisjonelle eller sosiale medier” sier Sofia Juhlin, Global Head of Marketing & Communications i Mynewsdesk.

Undersøkelsen viser også at journalister er bekymret for internettgigantene Facebook og Googles konsolidering av makt. Av de norske journalistene som svarte på undersøkelsen, synes 80 % at Facebook har fått for mye makt som en kilde til informasjon, og ytterligere 71 % sier det samme om Google/YouTube. Dette er en sterk indikasjon på at mediene opplever det som utfordrende at stadig flere får sine nyheter via sosiale medienes algoritmer istedenfor å medienes redaksjonelt styrte nettsider.

Andre resultater:

• Kun 17 % av norske journalister bruker LinkedIn til å finne nyheter, og bare 7 % bruker det som en distribusjonsplattform.
• Bare 46 % av de norske journalistene som deltok i undersøkelsen ser falske nyheter som et langvarig problem.
• 40 % av de norske journalistene er redd for at mediene ikke lenger blir oppfattet som en pålitelig kilde til informasjon.

Det ser kanskje enkelt ut å lage en logo, det er bare å legge på noen farger og bokstaver på papiret, og vips har man en fiks ferdig logo. Men om det virker tilfeldig, er de fleste logoer laget av proffer som har brukt alle sine virkemidler til å skape den perfekte logoen som både får fram budskap, tema og navn på en finurlig måte. Det gjøres med metoder som proffene trykker tett til sitt bryst, men her skal vi få innblikk i noen av metodene de bruker.

Det kreves både ferdigheter innen design, kreativitet og ikke minst kunnskap om markedet. En hver designer kan lage en nøkkelferdig logo, men å beherske alle aspektene rundt det å skape en logo, det er ikke lett. Selv om logo design bare er en liten del av varemerkebyggingen, så er logoen selve bedriftens ansikt utad.

Logo design strategi og forskning

Før man legger pennen til papiret, bør man gjøre grundig forarbeid for å finne ut hva som skal til for nettopp din logo. Det betyr å undersøke markedet grundig. Det kan hende man oppdager fellestrekk innenfor bransjen, slik at man kan bygge på disse erfaringene. Likevel må man ha i bakhodet at de mest suksessrike bedriftene har logoer som går helt mot strømmen.

I planleggingsfasen er det alltid lov å endre retning. La kreativiteten få fotfeste en god stund inn i prosessen. Noen konsept faller fra hverandre når de kommer til det visuelle. Ta imot innspill og alltid vær på utsikt etter forbedringer. Det er alltid en gråsone mellom strategi og design.

Tenk på hvor mye vekt du vil legge i logoen. I dagens teknologiske samfunn er det ikke sikkert logoen er det første møtet med bedriften, heller tvert i mot. Det kan være mange andre faktorer som spiller inn, og det er ikke sikkert en fancy logo er nødvendig. Tenk nøye gjennom hvordan logoen skal fases inn i bransjen.

Skrift og fonter

Når man så har utviklet en ide, bør man vurdere nøye hvilke fonter og skrift som fungere og ikke. Å bruke riktig skrifttype kan være en nøkkelfaktor til suksess, som mange av de mest kjente logoene er rene navnelogoer som er helt avhengig av å formidle budskapet sitt. Om man velger Times New Roman eller Calibri, er kanskje ikke så viktig når du skriver et dokument, men skal du lage en logo, bør du se på de ulike mulighetene. Enkelte elsker Sans Serif fonter fordi de er minimalistiske, mens andre foretrekker Helvetica. De fontene skaper mer symbolikk som man kan endre med farger og vinkling. Brede bokstaver kan virke sofistikerte, mens tette bokstaver kan skape en enhetlig ordgruppe.

Går man ikke for fonter, kan man lage logoen med egen håndskrift, men da skal man være stø på hånden og ha god smak. Coca Cola har hatt en og samme skrift på sin logo helt siden de startet opp på slutten av 1800-tallet.

Prøv å kombinere bokstaver i monogram, slik som for eksempel Yves Saint Laurent YSL. Dette monogrammet er finurlig laget og det er kanskje ikke alle som har merket at bokstavene former et tegn som ligner umiskjennelig på dollartegnet. Det finnes mange slike eksempler, som HH, CC, H&M også videre.

Former og symbolikk

Tenk deg at firmaet har blitt så viden kjent, at du kan fjerne både skrift og andre detaljer, slik at du bare står igjen med det helt basiske. Noen logoer er så godt gjenkjennelige at de kan gjøre nettopp det. Ta for eksempel Nike. Det er noen gylne regler som man bør følge med tanke på symbolikk og form. Først og fremst, hold deg til det enkle. Ikke overøs logoen med pynt og symbolikk uten grunn, da det bare kan gjøre vondt verre. Tenk over i hvilke sammenhenger logoen skal vises, og om den vil bli like bra på en nettside som på et butikkvindu. Har du laget en veldig detaljert logo, så begynn med å fjern element etter element til du står igjen med det mest essensielle.

Former preger mange logoer, men prøv å unngå klisjeaktige lyspærer som ideer eller kloden som tegn på at du selger til hele verden. I følge Bauhaus School of Design, virker trekanter som er gule, sirkler som er blå og grønne firkanter perfekt.

Men husk også at du kan bruke det tomme rommet som inspirasjon. En logo som NBC sitt kjennetegn, bruker sine regnbuefargede dråper til å lage en påfugl. Det er også mulig å bruke humor i logoen hvert fall om den er subtil. Bare se på Amazon sin logo. Ett smil som også antyder at på Amazon finner man alt fra a-z!

Selv om mange anser internetts begynnelse for å være tidlig på 1990-tallet, er det betraktelig eldre enn som så. Opprinnelig ble internetts grunnleggende infrastruktur og teknologi etablert så tidlig som på 1960-tallet, men det var da langt igjen til det internett vi kjenner i dag.

Litt røfflig kan man si at internett startet, som vi kjenner til det i dag, med det såkalte ARPA-nettet på 1960-tallet. Da begynte forskere å knytte sammen store datamaskiner ved hjelp av pakkesvitsjet nettverk, men det var lite nytte man kunne trekke ut av det. Først på 1970-tallet utviklet man nettverksprotokollen TCP/IP, som faktisk er den samme vi bruker i dag. Nå kunne datamaskinene kommunisere med hverandre, og allerede på 1980-tallet var dette så godt utviklet at flere universiteter og forskningsmiljøer fant det interessant å bruke det.

E-post er blitt tilnærmet en betingelse for å klare seg i dagens samfunn, og banktjenester ordnes best fra sofakroken. Skal man handle er det nesten bare dagligvarer man må ut og kjøpe i en fysisk butikk – alt annet finnes på internett. Alt fra elektroniske «dingser» til fotballreiser til Liverpool er bare et tastetrykk unna. Og det hele betales selvfølgelig også via internett, via en av de mange betalingstjenestene som finnes.

Den første kommersielle utbyder av offentlig tilgang til internett så dagens lys i 1990, men det var først da World Wide Web som tjeneste ble lansert i 1991 ting virkelig begynte å skyte fart. 1992 ble nettleseren Mosaic introdusert, og i 1993 bidro den til at trafikken på WWW hadde en økning på formidable 341 000% (!). I 1994 kom Netscape med sin Navigator, og med de funksjonene som samtidig ble introdusert kom også de første nettbutikkene og de første nettbankene ble lansert.

Det var også i 1994 at internett for alvor gjorde sitt inntog i Norge, og «alle» skulle ha en datamaskin hjemme. I 1995 ble Java introdusert, og den digitale nettrevolusjonen begynte for alvor å ta av. Plutselig kunne utviklere lage nettsider som ville fungere i alle nettlesere som støttet Java, og det ville fungere likt.

Det første «språket» som ble brukt til å kode nettsider på internett var HTML, men senere er det kommet en lang rekke programmeringspråk som byr på et nesten ubegrenset antall muligheter, og der en nettside tidligere hovedsakelig var svært statisk kan man nå produsere dynamiske løsninger. Som ikke bare gjør det mulig å bygge inn forskjellige funksjoner, man kan også tilpasse nettsider så de fungerer like godt på mobiltelefoner som på en datamaskin.

Ved å kombinere selve nettsidene (front end) med en databaseløsning (back end) kan man lage løsninger som tilpasser seg innholdet, og en hel industri innen webutvikling vokste frem. Samtidig som teknologien ble betraktelig mer tilgjengelig for alle, dukket det opp muligheter for å bygge sine egne personlige nettsider, og man kunne begynne å blogge.

Ikke bare er det å administrere og utvikle tekniske løsninger blitt mer eller mindre noe alle kan gjøre, mulighetene for å ytre seg økte og det finnes eksempler på at folk har tjent seg søkkrike på internett – ikke bare ved salg av tjenester men også ved eksponere seg, enten via video på Youtube, blogger eller finne på tjenester som for eksempel MySpace, Facebook og Google.

De aller fleste av oss bruker nok internett til dagligdagse ting som å se fjernsyn, film eller høre på musikk eller radio, og stadig flere tjenester man før måtte oppsøke innenfor fastsatte åpningstider flyttes over på internett, hvor de er tilgjengelige hele døgnet året rundt.

Internett har med andre ord hatt en forrykende utvikling siden begynnelsen av 1990-tallet, og ser man tilbake til hvordan tingene var den gang, virker det som om det er flere generasjoner siden. Det er helt utrolig hvor mye som har skjedd de siste 20 årene, og ingenting tyder på at det vil stagnere med det første. Utviklingen går rasende fort, og med tanke på forskningen innen kunstig intelligens kan man vel trygt si at ikke en gang fantasien setter grenser.