Reportere uten grenser har laget en liste over «Internettfiender» i verden i dag. Listen innbefatter både land som sensurerer nyheter og informasjon på Internett, og land som sterkt kontrollerer eller overvåker brukere av Internett.
10 av landene er kristne.
11 av landene er muslimske.
Har du en drøm om å bli en internettstjerne? En som følges av titusener, ja kanskje hundretusenvis av elleville fans verden over? Eller er du en som bare har behov for å legge ut morsomme og dagligdagse hendelser på internett.
Da er kanskje Youtube tingen for deg. Kanalen på internett for videosnutter, bilder og morsomme sprell, er kanskje den største markedsplassen for dem som ønsker å bli verdensstjerner uten å gå gjennom en lang rekke avslag og prøvelser.
For på Youtube kan alle legge ut videoer av seg selv og sine morsomme påfunn. Eller vise fram sine ferdigheter. Det er ikke uten grunn Youtube kalles stjernemaskinen. Det kan man bare se dersom man nevner Justin Bieber, en sjenert liten gutt som sammen med moren sin la ut snutter med sanger som gutten sang hjemme i stua si en gang på 2000-tallet. Senere har han blitt en megastjerne verden over. Kygo er et annet eksempel på en artist som har brukt Youtube for å promotere musikken sin, og senere blitt superstjerne. PewDiePie er en av de aller største stjernene på Youtube, med sine 50 millioner følgere. Og hva gjør han? Jo han legger ut videoer der han kommenterer mens han spiller videospill.
I Norge er det mange som tjener penger på å legge ut videoer på Youtube, og guttene ”Prebs&Dennis” er kanskje de to som gjør mest suksess. Samtidig er det mange som gjør gode penger på snuttene sine. Så hvordan gjør de det?
For det første må man registrere seg en konto. Det enkleste er å bruke google-kontoen sin. Den får man ved å opprette en e-post som gmail.
Deretter bør du tenke gjennom hva du vil promotere. Er du flink å synge, gjør du heseblesende triks på trampolinen eller elsker du å se på katten din gjøre mange artige ting, da kan du begynne å lage videoer og etter hvert laste de ned på youtube-siden din. Så er det bare å vente på respons. Jo mer spesiell og nyskapende man er, jo større sjanse er det for å bli en ekte ”youtuber”.
Gode eksempler på videoer som har fått enormt mange treff på Youtube, er blant andre:
Gangnam Style-Psy sett over 3 mrd ganger
Sorry-Justin Bieber sett over 2,8 mrd ganger
The Fox-Ylvis- sett over 700 mill ganger
Når man så har laget noen videosnutter, står man fritt til å legge ut reklame på videoene sine, kalt annonsering. Det er vanlige bannere som plasseres over videoen, og ved at folk klikker seg inn og kanskje kjøper et produkt, så tjener også du penger. Man kan også legge på videoannonser.
Ønsker du å gjøre karriere hjemmefra din egen stue, er det bare å sette i gang. Prøv deg fram og finn din egen stil, nisje og ide som får mange følgere. Etter hvert som ballen begynner å rulle, jo flere tilbud vil man få. Kanskje man blir oppdaget av et kjent merke eller en manager. Da er Youtube tingen for deg.
Speed test av nettsidene dine er enkelt å utføre. På internett florerer det av ulike typer tjenester som tilbyr å gjennomføre speed test av nettsidene dine. De kan være litt forskjellige i måten de gjennomfører hastighets testen. Men ved å bruke flere kan du sammenligne og få et tilfredsstillende resultat.
Speed test gjøres nærmest leserne dine
Når du skal gjøre en speed test av hjemmesidene eller bloggen din er det viktig å utføre testen nærmest mulig der hvor leserne dine befinner seg. Det nytter ikke å teste farten på en norsk hjemmeside fra en server i USA. Da vil du få resultater som er helt feil. La oss ta to eksempler på hvordan dette fungerer:
Du har hjemmesidene dine plassert på en server hos for eksempel HostGator i USA. 95 prosent av leserne dine befinner seg i Norge. Du gjennomfører så en speed test fra en annen server som ligger i USA. La oss si at du da får et resultat som viset at hjemmesiden din laster på 716ms (millisekunder). Du lener deg tilbake og tenker dette gikk jo bra. Ingen ting å si på farten på den hjemmesiden. Men problemet er her at leserne dine sitter i Norge med PCene sine og leser innholdet ditt. De fleste sider hvor du kan ta en speed test har flere lokasjoner du kan velge å teste fra. Er leserne dine i Norge vil det være naturlig å teste fra et sted som er nærmere enn USA. De vanligste lokasjonene å teste fra vil da være Amsterdam eller Stockholm. Tester nå fra en av disse, så finner du kanskje ut at hjemmesiden laster på hele 4,5 sekunder. Og det er jo ikke bra. Da bør du gjøre noe.
Du har bloggen din på en server i Oslo hos et norsk webhotell. Leserne av bloggen din befinner seg i Spania, og så tar du en speed test av sidene dine fra en lokasjon i helt nede i Sidney. Du finner ut at sidene laster på 13,5 sekunder og blir naturligvis helt fortvilet. Men hvis du heller tester bloggen fra en server i for eksempel Frankfurt så ser du mer hva den reelle farten vil være.
Som du ser så er det viktig å ikke ta en speed test fra et helt tilfeldig sted. Da kan du fort få helt feil resultater som igjen gjør at du tar helt feil avgjørelser for hvordan du velger webhotell for hjemmesidene eller bloggen din.
Speed test sidene dine med flere tester
Og når du tar testene vil du finne ut at de forskjellige testene også vil ha noe forskjellige resultater selv om du tar en speed test fra nesten samme lokasjon. Det kan være forskjellige årsaker tild dette, men vi skal ikke gå inn på dette her nå. Men vi kan i hvert fall enkelt konkludere med følgende: En speed test skal tas så nært opp mot dine lesere som overhodet mulig, og du skal gjøre nettsidens speed test fra flere tilbydere. Da kan du se på det gjennomsnittlige resultatet og avgjøre kvaliteten nettsidens hastighet.
Speed test kan gjennomføres fra mange aktører, men her har vi samlet et knippe som er mye brukt av både nettsideeiere og utviklere:
Da vet du litt mer om hvordan du gjennomfører en speed test, og har noen nettsider der du kan prøve deg frem og se hvilke resultater du oppnår. Men ha også i minne at du også må se på opplevd hastighet. Altså når du selv navigerer rundt på sidene. Reagerer de lyn-kjapt til tross for at en og annen speed test viser at de er noe trege, så er dette det viktigste. Det er hva brukeren opplever som er viktig. Synes han de er raske og oppfører seg «fint», så forlater han ikke siden av den grunn.
Sosiale mediers rolle som kilde til informasjon for journalister ble redusert mellom 2016 og 2017. Dette kommer frem i en ny rapport fra Mynewsdesk. Årlig gjennomfører vi journalistundersøkelser, og der undersøkelsen fra 2016 viste at 66 % brukte sosiale medier til å finne nyheter, sa 53 % det samme i 2017. En nedgang på hele 13 % globalt.
I dag slipper Mynewsdesk den tredje rapporten fra den årlige journalistundersøkelsen. «Social Media Reset»ser nærmere på hvordan journalister bruker sosiale medier som en kilde til informasjon og til distribusjon. Undersøkelsens har samlet meninger og holdninger fra over 3000 journalister og kommunikatører fra ulike land og regioner.
Norske journalister ser ikke ut til å følge de samme trendene som resten, og deres bruk av sosiale medier til nyhetsdistribusjon skiller seg i mange tilfeller fra både naboland og gjennomsnittet forøvrig. Fordelt på kanaler ser bruken ut som følgende (norske tall er markert i fet skrift):
Facebook (73 % mot 66 %)
Twitter (39 % mot 52 %)
LinkedIn (7 % mot 20 %)
YouTube, (14 % mot 14 %)
Facebook Live (6 % mot 9 %)
Snapchat (8 % mot 3 %)
“Medielandskapet har endret seg, og vi tilpasser oss ikke raskt nok. For en hel generasjon har sosiale medier nesten erstattet tradisjonelle medier, hvilket innebærer at de ikke er representert i den nåværende nyhetsmodellen. Kvalitative og granskende journalistikk må være tilgjengelig for alle lesere, uavhengig av om det er via tradisjonelle eller sosiale medier” sier Sofia Juhlin, Global Head of Marketing & Communications i Mynewsdesk.
Undersøkelsen viser også at journalister er bekymret for internettgigantene Facebook og Googles konsolidering av makt. Av de norske journalistene som svarte på undersøkelsen, synes 80 % at Facebook har fått for mye makt som en kilde til informasjon, og ytterligere 71 % sier det samme om Google/YouTube. Dette er en sterk indikasjon på at mediene opplever det som utfordrende at stadig flere får sine nyheter via sosiale medienes algoritmer istedenfor å medienes redaksjonelt styrte nettsider.
Andre resultater:
Kun 17 % av norske journalister bruker LinkedIn til å finne nyheter, og bare 7 % bruker det som en distribusjonsplattform.
Bare 46 % av de norske journalistene som deltok i undersøkelsen ser falske nyheter som et langvarig problem.
40 % av de norske journalistene er redd for at mediene ikke lenger blir oppfattet som en pålitelig kilde til informasjon.
Det ser kanskje enkelt ut å lage en logo, det er bare å legge på noen farger og bokstaver på papiret, og vips har man en fiks ferdig logo. Men om det virker tilfeldig, er de fleste logoer laget av proffer som har brukt alle sine virkemidler til å skape den perfekte logoen som både får fram budskap, tema og navn på en finurlig måte. Det gjøres med metoder som proffene trykker tett til sitt bryst, men her skal vi få innblikk i noen av metodene de bruker.
Det kreves både ferdigheter innen design, kreativitet og
ikke minst kunnskap om markedet. En hver designer kan lage en nøkkelferdig
logo, men å beherske alle aspektene rundt det å skape en logo, det er ikke
lett. Selv om logo design bare er en liten del av varemerkebyggingen, så er
logoen selve bedriftens ansikt utad.
Logo design strategi og forskning
Før man legger pennen til papiret, bør man gjøre grundig
forarbeid for å finne ut hva som skal til for nettopp din logo. Det betyr å
undersøke markedet grundig. Det kan hende man oppdager fellestrekk innenfor
bransjen, slik at man kan bygge på disse erfaringene. Likevel må man ha i
bakhodet at de mest suksessrike bedriftene har logoer som går helt mot
strømmen.
I planleggingsfasen er det alltid lov å endre retning. La
kreativiteten få fotfeste en god stund inn i prosessen. Noen konsept faller fra
hverandre når de kommer til det visuelle. Ta imot innspill og alltid vær på
utsikt etter forbedringer. Det er alltid en gråsone mellom strategi og design.
Tenk på hvor mye vekt du vil legge i logoen. I dagens
teknologiske samfunn er det ikke sikkert logoen er det første møtet med
bedriften, heller tvert i mot. Det kan være mange andre faktorer som spiller
inn, og det er ikke sikkert en fancy logo er nødvendig. Tenk nøye gjennom
hvordan logoen skal fases inn i bransjen.
Skrift og fonter
Når man så har utviklet en ide, bør man vurdere nøye hvilke fonter og skrift som fungere og ikke. Å bruke riktig skrifttype kan være en nøkkelfaktor til suksess, som mange av de mest kjente logoene er rene navnelogoer som er helt avhengig av å formidle budskapet sitt. Om man velger Times New Roman eller Calibri, er kanskje ikke så viktig når du skriver et dokument, men skal du lage en logo, bør du se på de ulike mulighetene. Enkelte elsker Sans Serif fonter fordi de er minimalistiske, mens andre foretrekker Helvetica. De fontene skaper mer symbolikk som man kan endre med farger og vinkling. Brede bokstaver kan virke sofistikerte, mens tette bokstaver kan skape en enhetlig ordgruppe.
Går man ikke for fonter, kan man lage logoen med egen håndskrift, men da skal man være stø på hånden og ha god smak. Coca Cola har hatt en og samme skrift på sin logo helt siden de startet opp på slutten av 1800-tallet.
Prøv å kombinere bokstaver i monogram, slik som for eksempel
Yves Saint Laurent YSL. Dette monogrammet er finurlig laget og det er kanskje
ikke alle som har merket at bokstavene former et tegn som ligner umiskjennelig
på dollartegnet. Det finnes mange slike eksempler, som HH, CC, H&M også
videre.
Former og symbolikk
Tenk deg at firmaet har blitt så viden kjent, at du kan
fjerne både skrift og andre detaljer, slik at du bare står igjen med det helt
basiske. Noen logoer er så godt gjenkjennelige at de kan gjøre nettopp det. Ta
for eksempel Nike. Det er noen gylne regler som man bør følge med tanke på
symbolikk og form. Først og fremst, hold deg til det enkle. Ikke overøs logoen
med pynt og symbolikk uten grunn, da det bare kan gjøre vondt verre. Tenk over
i hvilke sammenhenger logoen skal vises, og om den vil bli like bra på en
nettside som på et butikkvindu. Har du laget en veldig detaljert logo, så
begynn med å fjern element etter element til du står igjen med det mest
essensielle.
Former preger mange logoer, men prøv å unngå klisjeaktige
lyspærer som ideer eller kloden som tegn på at du selger til hele verden. I
følge Bauhaus
School of Design, virker trekanter som er gule, sirkler som er blå og grønne
firkanter perfekt.
Men husk også at du kan bruke det tomme rommet som
inspirasjon. En logo som NBC sitt kjennetegn, bruker sine regnbuefargede dråper
til å lage en påfugl. Det er også mulig å bruke humor i logoen hvert fall om
den er subtil. Bare se på Amazon sin logo. Ett smil som også antyder at på
Amazon finner man alt fra a-z!
Det er ikke mange år siden man måtte møte opp i banken hvis man skulle låne penger til et depositum eller øke kredittgrensen på kredittkortet. Nå kan du gå inn på en nettbank å låne mer penger enn du tjener på 1 år på 1-2-3. Internett har virkelig revolusjonert hvor tilgjengelig penger og kreditter er.
Man kommer ikke unna at denne utviklingen ikke har vært heldig for veldig mange nordmenn. Det sitter ganske mange unge nordmenn mellom 25 og 40 år med svært høy forbruksgjeld. Dette er et resultat av at kreditt har vært så tilgjengelig at folk har lånt på impuls flere ganger. Til slutt så blir totalsummen så høy at man gir opp. Da dukker det plutselig opp inkassovarsler og betalingsanmerkninger. Disse menneskene er så desperate etter penger at de som regel ikke slutter å låne før en bank setter ned foten sin.
Heldigvis så får vi nå et gjeldsregister som kommer til å verne de låneglade fra seg selv og beskytte bankene. Dette var virkelig på høy tid og vil ha en effekt ved at bankene kommer til å si stopp til disse menneskene. Gjeldsregisteret er et fint eksempel på hvordan internett kan gjøre verden bedre for alle parter.
Nå skal vi ikke bare svartmale internett sin påvirkning på lån og kreditt. For noen år siden så måtte du kanskje vente på svar en uke før banken ga deg ja eller nei. Det samme gjelder kundeservice, de aller fleste syntes det er veldig kjekt å chatte med banken sin. Alt skal jo skje mye fortere og jeg tror de færreste av oss hadde klart oss uten nettbank nå. Nå kan du få et boliglån på dagen og du kan betale regninger på 1-2-3.
Hvordan kommer fremtiden til å se ut?
Det er ikke like enkelt å spå fremtiden men for oss forbrukere så ser den veldig god ut. Teknologien som internett muliggjør kommer til å gjøre det bedre for oss på sikt. Det snakkes nå om at blockchain er internett 3.0. Hvis eksperimentene med blockchain fungerer så kan man forvente at rentene vil synke og at bankene slik vi kjenner dem i dag forsvinner.
Nå er det større fokus på å lage løsninger som gjør ting enklere og billigere for oss å å bruke. Inntil nå så har det vært mer fokus på å lage løsninger for å tjene mest mulig penger penger uten mer jobb. Den perioden er nå over og de som ikke henger med her kommer til å slite.
Selv
om mange anser internetts begynnelse for å være tidlig på 1990-tallet, er det
betraktelig eldre enn som så. Opprinnelig ble internetts grunnleggende
infrastruktur og teknologi etablert så tidlig som på 1960-tallet, men det var
da langt igjen til det internett vi kjenner i dag.
Litt røfflig kan man si at internett startet, som vi kjenner til det i dag, med det såkalte ARPA-nettet på 1960-tallet. Da begynte forskere å knytte sammen store datamaskiner ved hjelp av pakkesvitsjet nettverk, men det var lite nytte man kunne trekke ut av det. Først på 1970-tallet utviklet man nettverksprotokollen TCP/IP, som faktisk er den samme vi bruker i dag. Nå kunne datamaskinene kommunisere med hverandre, og allerede på 1980-tallet var dette så godt utviklet at flere universiteter og forskningsmiljøer fant det interessant å bruke det.
E-post er blitt tilnærmet en betingelse for å klare seg i dagens samfunn, og banktjenester ordnes best fra sofakroken. Skal man handle er det nesten bare dagligvarer man må ut og kjøpe i en fysisk butikk – alt annet finnes på internett. Alt fra elektroniske «dingser» til fotballreiser til Liverpool er bare et tastetrykk unna. Og det hele betales selvfølgelig også via internett, via en av de mange betalingstjenestene som finnes.
Den første kommersielle utbyder av offentlig tilgang til internett så dagens lys i 1990, men det var først da World Wide Web som tjeneste ble lansert i 1991 ting virkelig begynte å skyte fart. 1992 ble nettleseren Mosaic introdusert, og i 1993 bidro den til at trafikken på WWW hadde en økning på formidable 341 000% (!). I 1994 kom Netscape med sin Navigator, og med de funksjonene som samtidig ble introdusert kom også de første nettbutikkene og de første nettbankene ble lansert.
Det
var også i 1994 at internett for alvor gjorde sitt inntog i Norge, og «alle»
skulle ha en datamaskin hjemme. I 1995 ble Java introdusert, og den digitale
nettrevolusjonen begynte for alvor å ta av. Plutselig kunne utviklere lage
nettsider som ville fungere i alle nettlesere som støttet Java, og det ville
fungere likt.
Det
første «språket» som ble brukt til å kode nettsider på internett var HTML, men
senere er det kommet en lang rekke programmeringspråk som byr på et nesten
ubegrenset antall muligheter, og der en nettside tidligere hovedsakelig var
svært statisk kan man nå produsere dynamiske løsninger. Som ikke bare gjør det
mulig å bygge inn forskjellige funksjoner, man kan også tilpasse nettsider så
de fungerer like godt på mobiltelefoner som på en datamaskin.
Ved å
kombinere selve nettsidene (front end) med en databaseløsning (back end) kan
man lage løsninger som tilpasser seg innholdet, og en hel industri innen
webutvikling vokste frem. Samtidig som teknologien ble betraktelig mer
tilgjengelig for alle, dukket det opp muligheter for å bygge sine egne
personlige nettsider, og man kunne begynne å blogge.
Ikke
bare er det å administrere og utvikle tekniske løsninger blitt mer eller mindre
noe alle kan gjøre, mulighetene for å ytre seg økte og det finnes eksempler på
at folk har tjent seg søkkrike på internett – ikke bare ved salg av tjenester
men også ved eksponere seg, enten via video på Youtube, blogger eller finne på
tjenester som for eksempel MySpace, Facebook og Google.
De
aller fleste av oss bruker nok internett til dagligdagse ting som å se
fjernsyn, film eller høre på musikk eller radio, og stadig flere tjenester man
før måtte oppsøke innenfor fastsatte åpningstider flyttes over på internett,
hvor de er tilgjengelige hele døgnet året rundt.
Internett
har med andre ord hatt en forrykende utvikling siden begynnelsen av
1990-tallet, og ser man tilbake til hvordan tingene var den gang, virker det
som om det er flere generasjoner siden. Det er helt utrolig hvor mye som har
skjedd de siste 20 årene, og ingenting tyder på at det vil stagnere med det
første. Utviklingen går rasende fort, og med tanke på forskningen innen kunstig
intelligens kan man vel trygt si at ikke en gang fantasien setter grenser.
I gamle dager så måtte man bruke penger på skilt og markedsføring som kanskje fungerte. Denne tiden er over for nå finner du kundene på digitale plattformer. Google er en av de største og beste kildene for deg til kunder, uansett hva du selger.
For de som ikke kjenner til hvordan Google fungerer så er det verdens største søkemotor. Når nordmenn skal ha rørlegger så går de inn på Google å skriver «rørlegger + stedet de bor». De bedriftene som er mest synlige på disse søkene er de som vil få flest kunder fra Google og dermed tjene mer penger.
Hvordan kommer bedriften min seg til toppen i Google?
Google har to forskjellige søkeresultater på samme side. De har et betalt resultat og et organisk resultat. Det betalte resultatet er fylt med annonser og ligger over det organiske resultatet. Hvis man ønsker å bli synlig i det betalte resultatet så kan man enkelt opprette annonser på Google Ads. Det er ingen fast pris på annonsene her. Google har laget et system som gjør at du «byr» på klikk fra de potensielle kundene dine. Du kan gjøre innstillinger på at du kun ønsker å være synlig i området du ønsker kunder fra. Hvis du har veldig mange konkurrenter som ønsker å være synlig på samme sted og på samme ord som deg da koster klikkene mer.
Det organiske resultatet er «gratis», det betyr at man ikke betaler noe som helst for klikkene. Samtidig så er det en algoritme som bestemmer hvem som rangerer øverst. For å komme til førsteplassen i det organiske søket så krever det mye arbeid. I følge nettsiden Søkemotoroptimalisering.com så er de faktorene som teller mest:
Lenker
Innhold
Hastighet
Brukervennlighet
Det kan for en liten bedrift være veldig vanskelig å rangere på store ord som f.eks hvis du er en rørlegger så er det veldig vanskelig å rangere på «rørlegger». Da er det enklere og bedre å bruke det man kaller LOKAL SEO. Da fokuserer man heller på å rangere i det organiske resultatet på «rørlegger+ sted». Ved å ligge øverst i dette resultatet så kan man hente inn lokal trafikk til din bedrift eller butikk.
Burde jeg bruke SEO eller Google Ads?
Den beste strategien er uten tvil å benytte seg av begge mulighetene for å hente inn trafikk til sin bedrift. Søkemotoroptimalisering tar generelt lenger tid før man ser resultater, i motsetning til Google Ads hvor man kan hente inn trafikk ASAP.
Man kan bruke data fra Google Ads til å finne ut hvilke ord man skal satse på og investere i for å bli synlig på organisk. På samme måte så kan man ekskludere ord som kanskje ikke er så viktige eller leverer dårlig kvalitet.
Hvem kan hjelpe deg?
Det finnes i dag veldig mange tilbydere av både Google annonsering og SEO. Du kan jo prøve øvelsen å skrive f.eks «google annonsering» så se hva som kommer opp. Google har veldig bra støtte og kan hjelpe deg med å sette i gang en kampanje helt uten kostnad.
Søkemotoroptimalisering kan være litt vanskelig å komme i gang med selv men etterhvert som du lærer så kan du gjøre mer selv. Hvis du ønsker hjelp til å komme i gang med SEO på din nettside så kan du ta kontakt med Søkemotoroptimalisering.com.
Noe av det mest irriterende når man kjøper en tekst, er om den er plagiert. Plagiat kan oppstå ved at man bruker veldig vanlige linjer i teksten, eller at skriveren rett og slett har brukt kopier og lim inn funksjonen på maskinen. Alt innhold har faktisk en opphavsrett og brukes disse på en måte for å promotere seg selv for egen vinning, kan man få problemer.
Men heldigvis finnes det programmer som på null komma niks finner ut om teksten er plagiert fra en annen side på nettet. Mange av dem er direkte knyttet til nettsider som legges ut på Google søkemotoren, mens andre kan være tilgjengelige på Bing, Yahoo og andre.
Man skal være klar over at språket er noe man deler med millioner av andre, og setninger og uttrykk kan helt klart bli gjentatt og kopiert. Det er sammenhengen de kommer i som gjør om det er plagiat.
Riktig innhold til riktig nettside
For mange som kjøper innhold er det derfor viktig å finne skribenter som de stoler på og som kan levere sakene. Det er ikke alltid en billig skribent kan levere, men det betyr ikke at en dyr en er noe bedre. Har man blitt fortrolig med en skribent sin stilart og skrivemåte, vil man med hjemmesiden eller blogg sin både få mange lesere og ha mulighet til å selge bra.
For eksempel, på nettsiden gorilla sports er det viktig at innholdet er relatert til trening og treningsutstyr. Det er også forskjell på om teksten er et blogginnlegg eller en produktbeskrivelse.
Program som sjekker plagiering
Det er viktig at man leverer tekster uten plagiat fordi da vil man kunne rangeres høyere i søkemotoren. Dette er noe man er svært opptatt av for at nettsiden eller bloggen skal bli synlig for nye lesere.
Plagiering er ulovlig og det er også ødeleggende for dem som vil lykkes på internett. Vi kan aldri komme bort fra at alle uansett har fått idéen fra andre, men man må skrive med sine egne ord og sitt eget språk. Man vil garantert ikke finne opp kruttet på nytt, men man vil helt sikkert både kunne få flere oppdrag og bedre betalt. Bruk plagierings-programmene for å finne de aller beste tekstene til ditt prosjekt på internett.